Ida Aalen

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier. Den mest oppdaterte kunnskapen jeg har om temaet, deler jeg i foredrag og kurs.

Foredrag og kurs om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Oppdatert: Denne guiden ble skrevet i april 2009 og er i ferd med å bli litt utdatert. Derfor vil jeg heller anbefale å se denne pedagogiske forklaringen fra Elin Ørjasæter, aka @orjas

Du kan også lese min snart veldig gamle kronikk om Twitter, der jeg skrev mer om hvorfor, heller enn hvordan Twitter brukes.

Twitter er en såkalt mikrobloggingstjeneste. Du kan skrive oppdateringer på 140 tegn, som andre kan abonnere på, og du kan også velge å abonnere på andres oppdateringer. Men det kan likevel være litt vanskelig å forstå hvordan Twitter fungerer i praksis. Tenk deg at Twitter er som et litt uformelt middagsselskap. Det er  ikke mulig å følge med på hva absolutt alle sier i løpet av en kveld i et slikt selskap, men det er det heller ingen som forventer.

Når du sier noe i et slikt selskap, er det i hovedsak tre måter du kan henvende deg til folk på:

• Du kan si noe rettet til de som sitter rundt deg. Kanskje du stiller et spørsmål, eller nevner en god bok du har lest, eller forteller om en kronikk du leste, som gjorde deg veldig provosert?
• Du kan adressere en bestemt person. Litt tidligere på kvelden så snakket Knut om en veldig god film han hadde sett, så kan du si «Du, Knut, jeg tror kanskje du kunne likt Maskinisten». Når du sier dette, så vet du at alle de andre i rommet kan høre deg, men alle skjønner også at var rettet til Knut. Men ingen blir heller overrasket om Randi nå sier «Å ja, Knut, Maskinisten har jeg sett, det er en veldig god film».
• Du kan hviske til noen. Men det er ikke alt man sier som man synes det er greit at alle i rommet kan høre. Og da hvisker man, og da er det bare dere to som vet hva som ble sagt, og at det ble sagt noe i det hele tatt.

Twitter fungerer på akkurat samme måten.

Å si noe rettet til de rundt deg

For å si noe slik at hvem som helst i middagsselskapet – det vil si Twitter – kan høre deg, så trenger du bare skrive i boksen og trykke på «Update».

Det er én begrensing: du kan bruke maksimalt 140 tegn på det du skal si. Og det kan være ganske fint. Vi har vel alle noen slike venner, som sier ganske interessante ting, men som bruker utrolig lang tid på å komme til poenget? Eller de som snakker og snakker og snakker, men aldri lar andre slippe til?

Å adresse en person

For å vise at du henvender deg til en bestemt person, så bruker du @ foran brukernavnet til personen:

Akkurat som når du ringer til noen, eller sender en e-post, for at systemet skal skjønne hvem du vil frem til, så må du bruke et telefonnummer eller en e-post-adresse. Når man henvender seg til en person, eller omtaler noen, så er det vanlige å skrive @brukernavn. Men når man henvender seg til en person på denne måten, så teller også de tegnene med i de 140 tegnene du har til rådighet. Derfor er det lurt å ha et kort brukernavn.

Når man skriver @brukernavn, skjønner Twitter hvem det er du snakker til. Twitter samler opp alle tvitringene som inneholder @dittbrukernavn, slik at du kan finne dem igjen:

Å hviske til noen

Vel, å sende en direktemelding er ikke helt det samme som å hviske. For det er ingen andre som kan se at du har sendt en slik melding. For å sende en slik melding, så skriver du «d» etterfulgt av brukernavnet til den du vil sende direktemeldingen til:

Denne meldingen er det bare du og mottaker som kan se, akkurat som e-post eller meldinger på Facebook.

Men for å kunne sende en direktemelding til noen, så må dette være noen som følger deg.

Å følge noen

På slike selskaper så er det alltids folk som er ganske kjedelige. Eller som bare snakker om seg selv og sitt. Men det trenger ikke å bety at det er et dårlig selskap. Som regel er det bare å sette seg ned et annet sted, og snakke med noen man finner mer interessante. Så for at Twitter skal være interessant, så må også personene du følger være interessante.

På Twitter så gjør man dette ved å gå inn på profilen til en person, og hvis de virker interessante, så kan du klikke på knappen der det står «follow»:

Profilen til en person finner du ved å gå inn på http://twitter.com/brukernavn – siden mitt brukernavn er @idaaa, er adressen til min profil http://twitter.com/idaaa.

Hver gang du logger deg på Twitter, så vil siden din vise oppdateringer fra de du følger på Twitter. Slik ser det ut når jeg er logget inn:

Det som gjør Twitter annerledes fra for eksempel Facebook, er at selv om du følger meg, så trenger ikke det bety at jeg følger deg. De som følger dine oppdateringer, heter på engelsk «followers». De som du følger, er dine «friends».

Hvis du vil bli min follower, så er det bare å få seg en profil på twitter.com, og så gå inn på http://twitter.com/idaaa. Men jeg er ganske nerd, så det er langt fra sikkert at du vil synes at jeg tvitrer om noe interessant ;)

For å finne noen å følge, kan du også titte på de kategoriserte topplistene over nordmenn på Twitter på tvitre.no, eller lete etter nordmenn med felles interesser eller bakgrunn i ordskyene hos Twitter-topplisten.

Å svare noen

Å svare noen er nesten akkurat det samme som å henvende seg til noen. Men om du trykker på den lille pila der det står «reply» så skjønner også Twitter og de andre brukerne nøyaktig hvilket utsagn det var du svarte på.

Videre lesning

Dette er en veldig grunnleggende innføring i hva Twitter er. Om det blir en hit, så skal jeg følge det opp med en guide for viderekommende, der jeg blant annet forklarer hva «retweeting» er og hvordan man bruker en Twitter-klient. I mellomtiden, her er anbefalinger til videre lesestoff:

På bloggen Ordlysten som er skrevet av @ingeborgv kan du se hva alle Twitter-uttrykkene heter på norsk.

Journalister er svært ivrige brukere av Twitter, om hvorfor og hvordan kan du lese både hos NONA, Nedrelid.com, og Journalisten.no – som også har en veldig god kom-i-gang-guide til Twitter skrevet av @frmartinsen. Også NRK Beta (@nrkbeta) har skrevet mye om hvordan Twitter kan brukes til noe nyttig.

Jan Omdahl (@janomdahl) har skrevet godt om Twitter som fenomen, interessant å se hva han syntes i 2008 og analysen han gjør nå i april 2009.

Mens dette er en utrolig utfyllende og grundig guide til Twitter skrevet på engelsk, som egentlig burde besvare alle dine spørsmål om Twitter.

Hvorfor denne guiden?

Denne guiden har jeg skrevet på oppfordring fra Elin Ørjasæter, eller @Orjas, som hun heter på Twitter. Hun demonstrerer ettertrykkelig at Twitter handler om innstilling. Litt av forhistorien er at statsviter Hege Skjeie mente at Twitter bare er tull. Blant annet @katcho tatt seg tid til å forklare at Twitter ikke bare er tull.

Til slutt så skal dere få et lite eksempel på hvor nyttig Twitter kan være. Når jeg skrev denne guiden, så sendte jeg ut meldinger der jeg ba om å få innspill og kommentarer – og de strømmet på. Her er noen av dem: