Tre teorier for å forstå hvorfor journalister (og alle de andre) bruker Twitter

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten, og den er på mange vis utdatert. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier, og du kan bestille den nyeste, som kom i 2015.

Bestill bok om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Det finnes utallige forklaringer på verdens blogger om hvor nyttig Twitter er og hvordan det fungerer, men kan vi forklare hvorfor det brukes, uten å måtte ty til konkrete eksempler? Hva slags teori kan si noe om Twitter?

Undersøkelsen min av hvordan norske journalister bruker Twitter (Hæ? Hva er Twitter?), var en semesteroppgave i emnet Mediesosiologi som er del av Medievitenskap ved NTNU. Oppgaven gikk ut på å utføre en kvantiativ innholdsanalyse (les denne PDFen fra en UIO-forelesning om du lurer på hva kvantitativ innholdsanalyse er) og knytte dette opp mot eksisterende teori.

Teorien nedenfor er den jeg brukte som utgangspunkt for å definere kategorier, når jeg analyserte de 800 tvitringene til journalistene.

Mer detaljerte data og analyse kommer etter hvert, men jeg ville legge ut det teoretiske utganspunktet først, så jeg kunne linke til det.

Tre teoretiske utgangspunkt

Twitter er en ung tjeneste, så lite forskning er blitt gjort på tjenesten. (Det som finnes av forskning er hovedsaklig nettverksanalyse.) Det er derimot gjort mye forskning på ulike sosiale medier generelt, men Twitter skiller seg ut i kombinasjonen av to viktige egenskaper:

  • Normen er å fremstå med fullt navn (i likhet med Facebook, men til forskjell fra eksempelvis MySpace, IRC)
  • Normen er å la alle oppdateringene ens ligge åpent ute så hvem som helst kan lese det (til forskjell fra de fleste sosiale nettsamfunn der man bruker fullt navn)

For å forstå hvordan og hvorfor norske journalister bruker Twitter benyttet jeg derfor tre mer generelle teorier:

Nettverksintegrasjon

Rasmussen mener (blant annet) personlige medier har gjort interaksjon enklere og i tid og rom – vi får medierte sosiale nettverk (Rasmussen, 2007: 248). Nye medieteknologier følger ikke nødvendigvis etablerte sosiologiske distinksjoner (s. 251). Rasmussen definerer nettverksintegrasjon slik: (s. 253)

[…] store (og små) antall individer danner nettverksformasjoner av mange slag via mer eller mindre løse forbindelser og kontakter, som gjør at samfunnsendring skjer med en annen logikk. Personlige medier knytter ikke individer sammen i samtalende grupper, som publikum eller som overvåkte objekter. Nye former for samfunnsendring skjer fordi indivder – mer og mer med de nye medienes hjelp – gjør seg til noder i sosiale nettverk.

Rasmussen (s. 253) mener nettets styrke ligger i at det er fleksibilitet i tid og rom. Det gjør nettet til et ideellt medium for å opprettholde eksisterende felleskap, og å etablere og reprodusere mer midlertidige eller løsere sosiale bånd.

Siden man har mer til felles med nære forbindelser, så vil ny informasjon som regel komme fra mer perifere kontakter, særlig de som opptrer som broer mellom ulike grupper. Dette er grunnen til at nettverk med flere svakere bånd er bedre for å tilegne oss informasjon vi ikke selv har (s. 257).

Rasmussen viser til Surowieckei (2004) som mener sosiale nettverk kan løse tre typer problemer. Disse formene for problemløsing skjer også på Twitter:

Om dette lykkes er ikke avhengig av innsatsvilje, men av selve nettverkets sammensetning og dynamikk (s. 257-258).

Ifølge Rasmussen er det tre kjennetegn ved et godt nettverk: (s. 258-259)

  • Det er mangfoldig i holdninger og kompetanse
    Nettverket som helhet har mer informasjon i bredde og dybde, og kunnskap kan brynes mot hverandre og føre til ny kunnskap
  • Individene er ikke sterkt integrert i et verdifellesskap
    Medlemmene sier hva de mener uten kollektiv press. Om medlemmene føler det er klokest å holde munn, mister nettverket informasjon.
  • Det er desentralisert, og aggregerer, heller enn å sentralisere kunnskap
    Flere grupper eller individer som arbeider med ulike sider av det samme problemet gjør det mulig å jobbe modulært, og man får bedre frem ulike perspektiver

Derfor er det sannsynligvis en sterk sammenheng mellom mengden followers/lesere en bruker på Twitter er, og hvor godt nettverket er.

Med dette utgangspunktet blir makt i enda større grad enn tidlige sosialt og teknologisk basert (s. 261):

[…] de som kan konstruere seg selv som opinionsledere og attraktive supernoder, har mer makt enn andre. Makt betyr at man har ressurser til kanskje å få små hendelser til å utløse skred av hendelser.

Journalistenes forhold til kildene

Martin Eides beskrivelse (1992) av journalistenes kildetilfang kjennetegnes nettopp av det ikke er snakk om det som Rasmussen anser for å være et godt nettverk (s. 120)

De faste nyhetsarenaene – nyhetsbeitene – bidrar også til å strukturere mulige nyhetsoppslag. […] På kontorpulten har nyhetsjournalisten navn og telefonnumre til mange av sine velbrukte informanter.

Ved at pressen holder seg til autorative kilder så kan pressen oppnå og beholde troverdigheten, og vi får dermed et tett, og dermed dårligere nettverk. Ved at medier og kilder «forsyner seg av hverandres legitimitet» opprettholdes og forsterkes elitekildene (s. 124-125).

Det har alltid hastet i nyhetsredaksjonene, men nedbemanninger har gitt et enda større arbeidspress siden den gang. Nyhetsproduksjon for nett innebærer at deadline ikke lenger eksisterer – det vil alltid være et press om å få saken ut så raskt som mulig. Eide (s. 128) peker på at det å forlate redaksjonslokalene ofte vil være umulig. For journalisten er dermed en god kilde også en produktiv kilde, i den forstand at han leverer noe journalisten vil ha: (s. 127)

Den gode kilde trenger heller ikke være en person som snakker på vegne av en organisasjon eller en offentlig etat, men den ideelle kilde må snakke et oppslagsvennlig språk og levere pretypifisert nyhetsstoff.

Om en journalist nå kun trenger å skrive 140 tegn for å få et godt kildetilfang, vil det være en ekstremt produktivt kilde – målt opp mot tiden det tok.

Allern (1996: 145) er inne på noe av det samme som Eide:

Grunnlaget for nyhetsproduksjonen er tilgang på materiale av ulikt slag, inkludert tilgang til personer som har tips, opplysninger eller vurderinger av interesse.

Det høye arbeidspresset har ført til et stadig større innslag av det Allern kaller informasjonssubsidier i form av informasjon fra PR-byråer eller andre organisasjoner (s. 147). Til tross for dette understreker han at alle medier vil ha behov for «omfattende og regelmessig kontakt med ulike kilder som ikke krever betaling for å gi tips eller opplysninger» (s. 147).

Private og offentlige sfærer

Så langt har jeg altså sett på teori som ser på Twitter som et arbeidsverktøy for journalistene.

Maria Lüders (2007: 229) mener man kan argumentere for at digitale nettverksmedier «forsterker sammenblandingen av private og offentlige sfærer.» (med henvisning til  Thompson, Barthes’ og Meyrowitz). Hun mener det har skjedd en absolutt endring fra tidligere ved at man ikke bare kan, men at det også er blitt vanligere å offentliggjøre deler av sitt liv på tvers av tid og rom, det være seg gjennom tekst, bilde, lyd eller video.

Lüders understreker likevel at «en eventuell oppmerksomhets- og betroelseskultur innebærer ikke at individet ukritisk formidler sin subjektivitet» (s. 229). Subjektivitet er likevel et selv som alltid er i forbindelse med noe utenfor (s. 228).

Litteraturliste

  • Allern, Sigurd (1996) «De mektige kildene» kap.6 i S. Allern Kildenes makt Norge: Pax Forlag
  • Eide, Martin (1992) «Kildene og nyhetsproduksjonen» kap. 7 i Nyhetens interesse Oslo:    Universitetsforlaget
  • Lüders, Marika (2007) «Private subjekter i digitale miljøer: iscenesettelse i endring?» i  M. Lüders, L. Prøitz og T. Rasmussen (red.) Personlige medier – Livet mellom skjermene Oslo: Gyldendal Norsk Forslag s226-246
  • Rasmussen, Terje (2007) «Nettverksintegrasjon og personlige medier» i  M. Lüders, L. Prøitz og T. Rasmussen (red.) Personlige medier – Livet mellom skjermene Oslo: Gyldendal Norsk Forslag s. 247-270

20 kommentarer om “Tre teorier for å forstå hvorfor journalister (og alle de andre) bruker Twitter

  1. Jeg kom jo til blogginnlegget ditt fordi du lurte på blog-etikette på twitter.

    Det er klart at ditt blogginnlegg ikke er typisk, – rent umiddelbart vil jeg kalle det en godt fundert prosjektbeskrivelse – som du legger ut åpentm – og jeg forstår at du håper på vettuge innspill.

    Og det er helt greit.

    Jeg kan ikke nok til å kommentere på noen måte som er deg til hjelp rent faglig.

    1. Ja, litt uheldig at de to tvitringene kom ut samtidig – jeg siktet til skikk og bruk mer generelt, ikke knyttet til denne posten her egentlig.

      Har bare lagt ut det teoretiske utgangspunktet slik at jeg kan linke til det senere, når jeg får lagt ut analysen av hvordan journalistene tvitrer :)

  2. Er enig i at twitter er et glimrende verktøy for journalister. Har akkurat diskutert det med andre kolleger i avisa (markedsavdelingen), og de kunne ikke forstå at det var noe å bruke tid på. De hadde vært litt inne og titta, men fant ikke noe interessant.
    Og da er vi ved kjernen, twitter er ingenting uten et interessant utvalg av following/followers. Og det utvalget gjør seg ikke sjøl.
    Venter spent på innholdsanalysene dine !
    Hilsen @kirstenflagstad

  3. Ta kontakt med Thomas..du har mye å tjene på å forandre litt på design og her…litt rotete no offence.
    Det som ofte trekker opp er noen bilder i tilleg til skriverier…..sånn er det bare uansett leser og målgruppe. Kjekt du blogger og det viktigste er jo at du koser deg med det!

    1. Hva synes du er rotete?
      Akkurat dette er jo ikke ment som kos, det er rett og slett bare en publisering som en del av semesteroppgaven min.

      Helt enig i at det bilder alltid vil være nyttig, men akkurat denne posten er bare lagt ut slik at jeg kan referere til den, til dem som er interessert i litt mer teoretisk bakgrunn for innholdsanalysen jeg skal legge ut senere :)

  4. Som journalist bruker jeg Twitter veldig aktivt til å følge med på hva folk i bransjen tenker, gjør og jobber med. Til å få gode tips om relevante artikler, til å finne kilder, fange opp saker osv.

    Det letter helt klart arbeidet at jeg primært har jobbet som mediejournalist i den tiden Twitter har vært et aktuelt verktøy da det er veldig forskjellig hvilke bransjer som har kommet seg på Twitter og hvilke har ikke (synes norske journalister begynte virkelig å strømme dit i fjor, men en peak rundt nyttår og fler og fler nå).

    Jeg må innrømme at jeg er kjempeskeptisk til akademikere som kilder på dette fordi jeg møter mange som bare vil studere fenomenet sosiale medier men ikke ser verdien av å være der selv, noe som er å skyte seg selv i foten da sosiale medier er noe du må bruke over litt tid for virkelig å forstå potensialet i. Kan virkelig Sigurd Allern og Martin Eide overhode bidra med noe om dette, eller er jeg bare fordomsfull?

    Beatblogging.org har forøvrig en veldig god oversikt over hvordan journalister bruker Twitter, men her er det nok en stor overvekt av amerikanske journalister: http://beatblogging.org/2009/01/29/calling-all-journalists-on-twitter/

    1. Hehehe, jeg er veldig ivrig bruker av Twitter selv, så håper du ikke er skeptisk til meg, hvertfall!

      Når det gjelder Allern og Eide så tror jeg de gir gode beskrivelser av journalistenes arbeidsforhold: De har høyt arbeidspress, og de er avhengig av kilder for å gjøre jobben sin.

      Jeg tror nettopp det at Twitter fungerer som en måte å få innspill, fange opp hva som beveger seg utenfor desken, pressemeldinger og nyhetsbyråer er en veldig viktig grunn til at Twitter har slått an sånn hos journalistene. Særlig fordi nettjournalistene i hvert fall har liten anledning til å forlate kontoret..

      1. Eller, akademia er jo litt sånn – det holder ikke at JEG sier at journalister jobber under stort arbeidspress og at kilder er viktig.

        Jeg må vise til noen andre som faktisk har undersøkt det. Og det har jo Allern og Eide.

    2. Enda en ting jeg kom på.. Du kan jo lese de foreløpige funnene her:
      https://idaaalen.wordpress.com/2009/04/01/journalister-som-tvitrer/

      Det finnes veldig mange gode sider som gir konkrete eksempler på hvordan journalister bruker Twitter, men i undersøkelsen min så var jeg interessert i se mer på hvordan den jevne journalisten i Norge brukte Twitter.

      Altså – bruker journalistene Twitter slik som i den typiske blogposten om «Journalistic uses of Twitter» – eller passer de bedre inn i den stereotypien om «hva jeg hadde til middag i dag»?

      Og da må man telle, og det har jeg gjort. Men altså selve analysen og resultatene kommer i løpet av noen dager.

  5. Nei, på ingen måte skeptisk til deg. Kanskje mer presist å si at jeg er skeptisk til akademikere som studerer og/eller uttaler seg skråsikkert om sosiale medier uten å bruke dem selv. Jeg vet jo at man må dokumentere alt i akademia, og brukt som du beskriver her virker det logisk å bruke Eide/Allern. Jeg ville bare vært uhyre skeptisk hvis de uttalte seg om sosiale medier med bakgrunn i at jeg har hatt de på pensum selv (har mellomfag i statsvitenskap fra UIO) og deres generelle holdninger til nye medier:-) Ser at det opprettes en MA i sosiale medier nå ved Birmingham University og er hyperskeptisk, men mannen bak kan være flink for alt jeg vet
    (bekjent av Paul Bradshaw, OnlineJournalismBlog).

    Blir spennende å lese resultatene dine. Ser både norske journalister som bruker Twitter til fag og jobb, dvs til å få tips osv (og ja, jeg er jo litt fagnerd så synes det er topp) fra dag en, og de som bare skriver om frokost, middag, kino etc, så spent på utfallet.

    1. Da er vi «on the same page». (Hva heter det på norsk?!)

      Det mest spennende blir egentlig om jeg kan si noe om HVEM som bruker det mer privat, og hvem som bruker det mer som verktøy.

      Blir du mindre privat av å få flere followers for eksempel? Og er det redaktørene eller journalistene som er mest private?

  6. Kjenner jeg gleder meg til innholdsanalysen din kommer. Håper den viser at Twitter i sin form må være åpen for blanding av privat og fag. Forhåpentligvis vil blandingen viske ut skiller på tvers av sosiale lag og grupper. Se bare på de politiske tvitrerne vi har (les: de som tvitrer selv), her er sammenblandingen av fag/privat noe som etter min mening gjør det hele mer tilpasset mediet. Ellers ønsker jeg deg lykke til med bloggen!

  7. Da er vi på nett? ;) Kommer ikke på bedre oversettelse nå.

    Tror ikke min bruk av Twitter har blitt mer/mindre privat eller fag etterhvert som jeg har fått flere followers. Blitt litt mer sleivete eller løsere i formen kanskje etter hvert som jeg har følt meg mer hjemme på Twitter?

    Vanskelig å være kategorisk og journalister og redaktører uten å nevne navn. Nå følger jeg veldig stor andel medie-journalister/bloggere og de er mest fag, men også en del privat.

    Har et flyktig inntrykk av at kanskje kvinnelig kvinneblad- journalister er mest private? Men tror jeg også har møtt en og annen mannelig nyhetsjournalist som bare kvitrer privat om familie og sånn.

    Nå er nok mine inntrykk også preget av at jeg har en stor kontigent norsk og engelsk presse i samme kanal. Det er nok en tendens at det er flertall norske som kvitrer om mest hverdagslige ting fremfor fag, engelske integrere privat&jobb mer naturlig, men det tror jeg har noe med at mange av de engelske har brukt Twitter lengre. Det er et veldig blandet bilde som sagt – flere norske som er virkelig flinke – så blir interessant å se tall.

    I England har du jo også et og annet eksempel på redaktører som har tabbet seg ut ved å kvitre om interne «hemmligheter», og senest i dag en slags «feide» mellom Guardians tech redaktør og Telegraphs community redaktør (om Twitterfall), vet ikke om du har sett: http://www.malcolmcoles.co.uk/blog/shane-richmond-charles-arthur-twackdown/ Twitter er selvsagt også kilde for uttallige den sa/de sa- sjokkert-saker, men synes denne debatten er interessant fordi det er en meta-debatt om å bruke Twitter i nyhetsdekningen

  8. Hoi! Dette er kjempeinteressant! Ja, jeg synes du kan hive ut dette på blogg, men jeg er jo tilnærmet bloggejomfru. Jeg synes det var spennende og gleder meg til mer.

    Men i forhold til eksisterende teorier og akademikere, så mener jeg at man kan bruke dem, både for å vise hvor uttaterte de er og dermed belyse behovet for ny forskning, men også fordi at selv om kanaler og slikt endrer seg så er det vel fortsatt mye som er det samme? (Litt generell i vendingene her.)

    «Å være på nett» er et godt utrykk!

    Jeg liker din hypotese om at Twitter funker bra for nettjournalister som sitter foran skjermen. Merker at jeg ber folk komme seg på Twitter fordi jeg ikke klarer å ha en normal samtale på telefon mens jeg jobber, men det er ikke noe problem på Twitter…

  9. Jeg liker bloggoppsettet ditt, denne posten ser for meg ut som et kort akademisk paper i stilen, bortsett fra at det har linker man kan trykke på og bedre fontstørrelse.

    Synes analysen din av hvorfor journalister bruker Twitter er en interessant kontrast til Hege Ulsteins kommentar i Dagsavisen – lurer på i hvilken grad samme analyse kan brukes om politikere? Eventuelt hvem kom først, journalistene eller politikerne?

    1. Mitt helt uvitenskapelige inntrykk er at journalistene kom først, og at det fortsatt er veldig mye flere journalister enn politikere på Twitter.

      For å si det sånn, om jeg ble bedt om det så kunne jeg fint hostet opp 100 journalister som er på Twitter, tror ikke jeg ville klart å finne 100 politikere like fort. (I hvert fall om man legger inn krav som at de skal ha skrevet minst 50 oppdateringer, f eks.)

      Det med det akademiske paperet stemmer nok, siden det egentlig er en semesteroppgave ;)

  10. Tror du kan ha rett i at journalistene kom først. I så fall litt ironisk om politikerne følger journalistene hvorpå journalistene kan anklage politikerne for å være på et eliteforum ;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s