Tilhørerne i Amalie Skram-salen. Foto: NRKBeta

Jeg blogger referat fra NONA09, les programmet her.

Med forbehold om skrivefeil, faktafeil og annet – kom med kommentarer, så rettes det opp etterhvert!

Kristine Löwe innledet, og poengterte at vi lever i tøffe tider. Hvordan har tilnærmingen til innvoasjon endret seg de siste årene? Hva er forskjellene i måten de snakker om?

I panelet

• Kevin Anderson (KA) fra The Guaridan
  Han er en av de mest profilerte mediebloggerne i England. Han blogger om medieutvikling, og skjæringspunktet mellom mainstream media og social media
• Eirik Solheim (ES) fra NRK
  Han er visst titulert som mediestrateg nå, og som vel de fleste leserne av denne bloggen vet, grunnlegger hos NRKBeta. Löwe forteller at det er den mest linkede til bloggen i hele Norge.
• Jo Kristian Oterals (JKO) fra VG Nett
  VG Nett tjener jo penger, og bruker også ofte som eksempel internasjonalt. De blir sett på som innovatører også internasjonalt.
• Dag Otter Johansen
  Har tilnærmingen til innovasjon hos dem endret seg som følge av nedgangstidene?
• Nedregotten (PN) fra A-pressen interaktiv
  Löwe trekker frem Origo som den mest brukte

Fortkortelsene brukest i debatten lenger ned.

Innledninger

Kevin Anderson

Denne uka så måtte vi kunngjøre at vi nok en gang må kutte. Det er viktig å poengtere, og å være ærlig med, at The Guradian, og selv BBC, er ikke immune mot hva som foregår. Våre lokale aviser har sett svært store fall.
Det interessante med THe Guardian er at vi gikk gjennom en prosess på 2-3 år for å gjeni 18 millioner pund for å redesigne siden. Vi ser allerede goder som følge av det. Personlig synes jeg det er en veldig 1990-tallslønsing på et 2000-talls problem. Jeg tror ikke mange folk har ressurene til å lage sin egen CMS. Jeg ville ikke gjort det i dag, og konkurrente bygger på open source-plattformer, og kan utvikle seg my raskere. Det jeg prøvde å vise i presentasjonen min er at vi ikke trenger å vente på CMSen for å være innovativ, eller vnete på IT-avdelingen skal installere noe nytt. Det vi har sett er muligheten til å innovere uten så mye ressurser.

Jeg start å jobbe i en lokal-TV. Da måtte du betale seks sifre for å kunne hoste en nettside, streaming var dyrt og lignende, men idag finnes det lavkost-løsninger.

Stop confusing high-cost with high impact.

Det er ikke noen direkte sammenheng mellom hva ting koster og om det fungerer, og jeg preker kanskje for the choir.. Men hva er det vi prøver å gjøre, journalistisk? Hvilke verktøy kan vi bukre med ingen eller små utviklingskostnader, og eksperimenter emed det.

Om det mislykkes – hva så? Det kostet 50 pund.

Før har de crowdcourceet en gjennomgang av kvitteringene til paralmentsmedlemmene. Ser du noe interessant? Det var utorlig mange kvitteringer, og det ville tatt utrolig lang tid.

De bygde det i løpet av en uk emed Djnago, og brukte Amazons cloud-service. De brukte 50 pund. De lot dem gjøre noe hvor de hadde et stort hopp i besøket, med en lang tale. Men dette er modellene vi må se på, der iv kan gjøre ting innen deadlines, uten å mtåte tenke så mye på kostnader. Hvis vi får ned kostnadene med eksperimentering så lavt som mulig, er det lettere å finne ut hva som funker.

BusinessWeek svidde av masse penger på å et eget nettsamfunn, og hvordan gikk det?

KA vil heller bruke mindre penger på teknologi, så det ikke blir så store kostander.

Eirik Solheim

Jeg hadde laget noen notater i går kveld, men det høres ut som notater fra KA sin presentasjon!

Men om man gir oflk de riktige verktøyene, kan de være innovative hjemme, i drosjen på veien nå. Det som gir oss noen muligheter.. For 10-15 år siden, om man ville være innovativ med fjernsyn, ville det hkostet en halv million kroner. nå kan jeg gjøre det hjemme, og vise det frem hos NRK dagen etter.

Det er så mange gratis verktøy som vi ikke hadde før.

Han er bekymret for én ting. Han mener at Amazons cloudservice er utmerket. Man låner servere, men problemet er at de er i USA, og derfor er de for trege i Norge fordi de er for lang tunna. Problemet i Norge er at vi mangler en del tjenester som de har i USA og STtorbritannia, fordi selsakper som Telenor og lignende som ikke tilbyr de tingene de tjener.

Det er også kulturrelle faktorer, når ting du viser ting i prime time på NRK, så kan det bannlyses hos YouTube, på grunn av kulturelle ting. Det hadde vært bra for Norge om man hadde flere tjenester som var kulturet mer likt.

Og med NRKBeta så ville man jo nettopp at brukeren skulle hjelpe en. Og det er en annen mulighet som man har nå, som man ikek hadde før.

Det er selvsagt et problem med nedgangstidene, men vi har muligheter nå, som vi ikke hadde før.

Jo Kristian Oterhals

Kan jeg starte med å si halleluja til dere?

nesten hvem som helst kan kan gjøre alt, men å si halleluja vil ikke skape noen debatt, så jeg vil ta rollen som pessimist, bare fordi hvis ikke blir det ikke noen diskusjon. Hele manuset hans kommr til å legges ut på bloggen hans.

Han ble adminstererene direktør for VG Multimedia nesten samtidig som finanskrisen. Før det hadde han jobbet med utvikling.

Det siste året har vært veldig annerledes i frohold til de ti foregående. Det har ikke bar endret seg for meg, men også de økonomiske rammene har endret seg svært. Jeg tror finanskrisen satte fart i innovasjonen. Man tenker nå mer fra dag til dag, det er ganske mye å svelge for en organisasjon i løpet av et år, men det måtte skje.

Han diskuterte litt med Löwe hvorvidt det er en krise, men han mener det godt kan kalles det.

Oterhals mener de har innovert mye, med for eksempel kombinasjon lyd og bilde, vektklubben også videre.
Men det er ikke innvasjon i tradisjonell forstand, det er produktutvikling. Nettmediene har lbit tindustralisert over natten, og det er kanskje ikke en god ting?

Om Andersens poeng om tilgang til verktøyene, det er ikek bare en god tid. Grunnen til at avisene hadde suksess, var nettopp fordi investeringskostandene var så små. Jeg tror de fleste medieselskaper ikke enda har forstått til fulle, at du ikke bare kan definere deg selv som et medieselsakp, men også et teknologiselskap.

Googler, Facebooker og Twitterer er konkurranter, og det er mye teknologi der, og det å utvikle dem er så dyrt at det er kontrollert, på samme måte som det å starte en avis var det, fordi du trengte et trykkeri og lignende.

Jeg tror vi må endre oss, vi må bli mer teknologiselskaper, vi kan ikke leve av journalistikk, journalistikk driver trafikken, men det iv kan leve av, og kan tjene penger på, er produkter og tjenester, mener Oterhals.

Dag Otter Johansen

Vi lanserte Budstikka-guiden, og det jgør meg optimistisk. Som du sier, det er ikke innovasjon, men det er produktutvikling. Det er så mange lokale bedrifter i Asker og Bærum, og du får mye mer informasjon hos oss enn Gule Sider, og du kan kjøpe annonser der.

Det er ikke noe spektakulært, men det er utviklet av vår markedsavdeling, og det er det første de har gjort det selv. Fokuset før har bare vært på banner-annonser, men jeg håper vi har laget et nytt produkt som gir oss nye inntektskilder som vi ikke ville hatt selv om.

De fleste lokale mediehus kjemper ofrtsatt med balansen mellom at forjtenesten hos papiraviser og nettaviser er så stort. Men dette er et nyttprodukt som vi tror på.

Kevin viste oss «Map your pothole». Vi har gjort det samme med brune snegler med en enorm suksess, vi har gjort det med parkeringsbøter, og større ting som eiendomsdatabasen.

Hvordan kunne vi lage dette, som en lokal avis? OG vi gjore det helt selv?

Vi har folk i vårt mediehus, «inhouse», og jeg tror det er veldig viktig. I Januar så blir vi organisert slik at iv har samme CRM hos Edda, men vi beholder utviklerne, så vi kan gjøre genuint lokalt folk. Jeg tror Edda kan gjøre 90 prosent av arbeidet med å utvikle en plattform som passer for en nettavis, men vi må ha våre utvikler så vi kan gjøre det vi trenger, og ikke vente på noen som sitter i Oslo som kan avgjøre omvi gjøre det eller ikke, og hvorvidt de har ressursene.

Jeg tror også det er veldig viktig, når vi snakker om krisetider, og vi er i samme sitasujon. Vi kommer til å være færre folk neste år, men vi må ha ne disksusjon ikke om hvor mange vi er, men hvem som skal vre der. Vi trenger ny kunnskap, vi trenger dem i nyhetsavdelingen og i markedsavdelingen.

Våre utvikler esitter sammen med den redaksjonelle avdelingen, og det er veldig unikt. Mange steder sitter de i en annen etasje, i et hjørne. Da mister du to ting: Du får ikke utviklernes kunsnkap overført til journalistene, og utvikleren får ikke forståelse for journalistikk. Jeg torr det er viktig å integrere de to om man vil være innovativ i fremtiden.

Paal Nedregotten

Jeg skal ha en litt annen tilnærmingen, jeg skal ikke snakke om A-pressen. Jeg tenker snakke litt mer generelt.

Det jeg ser der ute, og fra de andre, det er ikke ideer det er mangel på, men det er mangel på gjennomførelse. Det er noen problemer som vi gjenkjenner hos andre og hos oss selv.

Det første er at vi som utivklere og produkteiere, vi lider av en manglende evne til å priortiere. Et klart fokus på hva vi skal utvikle til hvilk etidspunkt. Det er så mange behov, og vi prøver å gjøre alt på en gang, og det er en oppskrift på katastrofe.

Vi må bli flinkere til å gjøre en ting av gangen. Oterhals sa at de små tingene ikke er innovasjon, at det er produktutvikling, jeg er uenig – innovasjon ligger ofte i detaljerne, for eksempel med iPhone.

Det andre poenget jeg ser som et problem for hver av oss er manglende organisering. Jeg tror at at en av nøkkelfaktorene ved VG Nett sin suksess er at det er så kort fra idé til gjennomføring. Jeg måtte le når Oterhals sa dette om at «Det sitter noen i Oslo og sier ja og nei», og, i A-pressen, så er jo jeg han som sitter i Oslo og sier ja og nei. (Latter i salen) Men det er fordi vi må priortiere.

Nedregotten spør hvor mange i salen det er som er fra markedssektoren? Svært få i salen.

Problemet er at vi har vært innovative journalistisk og redaksjonelt. Tenk Google sin innovasjon med AdWords, og nå skal de gjøre det samme med bannere. Vi som en industri har satt unna disse felter, dere, i reklamebransjen, gjør hva dere vil, og vi satte alle våre penger i å la reklamebransjen utvikle det vi skal leve av i fremtiden.

Jeg ble glad da jeg hrøte at Dag Otter lanserte den lokale guiden, for det er sånne ting vi m gjøre mer av. Vi må snakke om elefanten i rommet – hvor skal pengeen komme inn, og ikke bare hvordan penger kommer ut.

Hvordan skal vi klare å utivkle de tingene som gjør at vi kan overelve? Vi gjør ikke nok av det.

Debatt

ES: JKO sa at vi burde være teknologiselskaper. Det som er vanskelig, er ikke å kopiere Twitter – teknologien er enkel – det vanskelige er å kopiere brukerne til Twitter. Et eksempel er Joost, det er en kjempegod teknologi, men de har ikke innholdet, og de har enda ikke lykkes. Så har man Hulu, de har innholdet, men har bygget en ganske OK teknologi. Vi må ikke undervurdere brukerne og det journalistiske. Innhold er veldig viktig, og man kan se det på mange tjenester, innhold eller brukere.

JKO: Problemet er at vi har emulert organisasjonssturkturen til parpiravisene, og PN sintt peong om at vi har vært for lite innovative, det tror jeg er riktig. Jeg tror vi er vridd mot den redaksjonelel linjen, og det må endres, og da må også tankemåten endres.

KA: Det var en kommentar om vekrtøy.. Før var det med verktøy kun for svært teknisk avanserte journalstier. Problemet for meg er at verktøyene som jeg bruker fo rå blogge, og gjøre ting selv, er enklere enn de jeg bruker på jobben. Det er et stort, stort, stort problem, og det er også et kjedelig problem. Det å prioritere å utvikle våre verktøy har vært et problem. Men om jeg bruker 20 minutter lenger enn nødeendig bare på å publisere en sak, så er det jo åpenbart stort inntjeningspotensiale der. For nyhetsorganisajsoner så har man vært organisert rudnt nyhetssyklusen, men hos The Guardian forsøker vi å tenke i 3 timer for en sak, 3 dager, for litt størrerosjekter 3 uker, osv. Vi har hatt mange med redaksjonell erfaring lenger opp iorgnaisasjonen som mangler den teknologiske kunnskapen, og det er et stort problem. Han mener at de som har størt teknisk kompetanse ofte har hatt minst påvirkningsevne.

DO: Da vi skulle ansette en ny utvikler, så skrev jeg en annonse, så sa jeg til markedsfolk at jeg vil ha en annonse i papiravisa, og på tinde, og jeg kopierte den og la den også på finn.no. Så kom markedsavdelingen og sa, på vi kan først legge den på på fredag i papriavisa og på tinde.no. Da hadde den ligget tre dager på finn.no, jeg hadde fått masse mail, og fått tilbud om å trykke annonsen flere steder. JEg føler også at det er en myte, eller en løgn, når vi sier at vi lidernår det kommer til jobbannonser i papiravsen, at det er et svart hav, men det er fordi vi ikke ser muligheten. Vi kan ha 15 annonser i papiravisa lokalt, og det er 600 tilsvarende annonser på finn.no, men det er ikke så art, for andre digitale tilbudere er mye mer aggrssive for å få inn anonser. Vi må også få det tankesettet.

PN; DO nevnte Finn. Det er jo en av de største sidene i Norge, og det er en rent kommersiell side, og de har stort trafikk. Det er et fremste eksempelet på at de har klart å kombinere det folk vil ha, og liker, og å også tjene penger, de kombinerer produktutvikling med innhold. Vi må få markedssida til å skjønne at de må lage ting som folk faktisk vil bruke. Den kompetansen sitter nå hos de som jobber med det redaksjonelle. Et siste poeng til KA, når det gjelder å ha papirfolk i toppen, eksempelet med VG er jo noen som ikke gjør det. Tidligere VG Nett-sjeff siter i stret ti Schibsted, og også at d ehar organisert VG på papri og VG Multimedia som to ulike selskaper.

Hvordan påvirkes man av nedskjæringer?

Spørsmål fra salen: Den største utfordringen er vel heller at det har vært så store nedskjæringer, og at det er stadig flere folk som må gjøre jobben til noen få?

KA: Alle organisasjoner jeg har vært del av, så har det alltid vært mangel på folk som faktisk kan gjennomføre prosjektene. I dag så jobbet jeg 7 dager i uka, 10-14 timer hver dag, og gjorde journalistikk.. Før trodde jeg teknologien skulle være løsningen p åarbeidspresset, men det tror jeg ikke lenger. Jeg tror det å utivkle nye produkter er en del av løsningen. Noe er innholdsdebatten – skal vi ta betalt for innholdet? Jeg tror ikke vi kommer til å øke forjtenesten ved å ta betalt for det vi allerede gir obrt gratis, vi må lage nye tjenester. Og det kan vi gjør raskt. Det fine er at jeg tror at det fortsatt er mange «simple wins», som vi ka ngøjre, men vi må fokusere på å lage en ny forretnignsmodell, så vi kan gjøre noe med nedskjræingene. I mange organisajsoner så har det dramatiske effkter for evnen til å gi redaksjonelt innhold.

DO: Jeg anser utviklerne mine som journalister, der med på morgnemøter og lignende. De er ikke en utgift eller et onde. Det er viktig å se på dem som innholdsleverandører.

JKO: Tilbake til det opprinnelige spørsmålet.. Vi kutter også nå, og jeg vet ikke hvordan det vil se ut etterhvert, siden det er basrt på frivillighet. Hva gjør vi for å innovere nå i nedgangstider? Jeg tror vi gjør det ganske bra på den redaksjonelle siden, med små skritt, og det er ikke dårlig, men det viser bare at vi fokuserer på kjernevirksomheten vår. Vår viktigste utfordirng for 2010 er at vi må fokusere mer på reklamperodukter og gjøre produkt- og teknologiutvikling der. I en tid med nedskjæringer så burde vi i deler av organisajson en ha økt antall ansatte, og det er en vanskelig belanse. Som sagt, ikke mangler på ideer, men gjennomføring, og vi må bli flinkere til å filtrere ideene. Det er en del ideer som aldri burde settes til utviklingerne.

Hvorfor mangler man praktisk gjennomføringsevne?

Kommentar fra salen: Med en sammenligning med tømmerhogging, så for å få en god skog, så av og til så brenner man ned hele skogen. (ønsker han å kvitte seg med Edda, A-pressen, Schibsted? Jeg falt litt av)

JKO: Fra spørsmålet om ikke krisen stor nok,jeg har tenkt på det samme. Steve Jobs, jeg ville ikke jobbet for ham, men jeg beudnrer ham. Det han gjorde, var at han tok masse folk, og erklærte det gamle produktet, Apple II, for dødt. Men jeg tror kanskje man skal gå ut og rope det: Avisen er død. Reis pirat-flagget, jeg er litt enig, krisen er ikke stor nok.

Spørsmål fra Anders Brenna: Men hvorfor mangler vi gjennomføringsevne? Hva er den praktiske løsningen?

JKO: det er et praktis problem. Vi har jobbet hos VG Multimedia i flere år, og vi må bruke mer og mer ressurser på vedlikeholdsarbeid. Jeg vet ikke hva løsningen er, brenn alt ned.

ES: Verktøyene jeg bruker hjemme, som AK sa, er raskere å bruke hjemme, enn de som NRK bruker. Jeg kan publisere fra telefonen min nå jeg, til NRK. Vi kunne brukt YouTube, men vi vet ikke om YouTube er der om noen år. Et av eksmeplene til KA, seesmiq (?) er jo nedlagt. Hvordan kan man vite, særlig i nedgangstider, hva som vil være?

KA: Jeg brukte syv ulike vekrtøy, og jeg ville bare se hvordan responsen var, og hvordan de ville fungere. Jeg brukte seesmiq (?) da de var i lukket beta. Senere så ble det så rotete, det ble for mye respons. Nerdene er alltid begeistret for det nye, MySpace, Facebook, Twitter, det kommer alltid noe. Man kan ikke basere alt på tredjepartsleverandører. Det er viktig å evaluere vekrtøyene hele veien.. JEg vil ikke gjøre dette til papriavisene vs nettavisene, det er pbolematisk politiks og mange andre ting. Når det jgelder gjennomføring, dotcom-boblen gjorde at nesten alle jeg jobbet med, forlot jorunalistikk. Vi hadde folk som jobbet fra midten av 90-tallet og frem til rundt 2000, og da var disse folka og denne kompetansen bare borte. Og når det fikk et oppsving igjen – så lrute alle – hvor er de folka som har erfaring med dette? Ja, sant det, vi ga dem sparken.. Jeg vet ikke hva dere tenker, men jeg har ikke tid til å tenke på om internett dreper journalistikken og ha filosofiske diskusjoner av det, jeg er begeistret for journalistikker som omfavner den nye teknologien. Jeg kan forkalre folk hvordan verktøy brukes, men det er ikke sikker at at de vil, eller at de gjør det riktig. Vi må bygge en kjernekruppe med digital kompetanse, det er en av de sørste problemene i vår gjennomføring. Vi har utviklere, men vi har ikke mange digitale journalister. Det må vi fokusere på.

PN: Det med gjennomføringen.. det henger sammen med det jeg sa tidligere, manglende prirotiering og organsiasjon. Det er også gyldig når det jgelder den enkelte jrounalist, og det enkelte journalistiske team, noen må prioritere så man får størst effekt, og får de verdifulle tingene der. Vi er ikke gode nok her, og problemet kan være manglende kompetanse. En del av veldig flinke folk forlot journalistikken, men er her i ag, frdi de er interssert i feltet.

Spørsmål fra Jan Omdahl: Oterhals, kan jeg sitere deg på Twitter på at papiravisa kan erklæres død, men at du ikke kansi det?

JO: Du kan sitere meg.

Papir mot nett?

Spørsmål fra Jan Omdahl: Kan dere si mer om diskusjonen om papir eller nett?

DO: Vi må bruke mer ressurser på nettavisen, og de må ha mer kontroll over dag-til-dag-bruken av ressurser. Vi er midt inne i denne diskusjonen nå. Jeg tror også dette med hvorvidt krisen har vørt stort nok, og vi diskuterer også radikale endringer redaksjonelt.

KA: Om krisen ikke har vært stor nok.. Dessverre, min erfaring fra UK er at innovasjonen skjer ofte utenfor meidebedrifter. Jeg er enig i at det er en sdel store selskaper som har tatt rommet som mediebedrfitene kunne brukt. Spørsmålet om innovasjon og redussrer.. En av de tingene som The Guardian har gjort som er bra og som krever lite ressurser, er at vi har Open Platform og Hack Days, og den siste var for bare noen måneder siden. DA inkluderte vi ikke bare journalistene våre, men også våre kommersiell avdelinger. Det er to fordeler ved det, man får nye ideer uten i fra, og man får også journalsiter, og dette er ivktig, og får dem til å forstå utviklingen.

Spørsmål fra salen: Bør vi ikke lære leksa fra Finn.no, og at man bør være flinkere til å konkurrere med seg selv (dvs mer kannabilsering)

Löwe: Hvis man skap kannabilisere papiravisa, så er det kanskje Schibsted som må gjøre det?

JO: Den store trenden vi ser nå er at alle untatt VG Nett fusjonerer papir og nett. I de 10-12 årene vi har vært adskilt, har vi utivklet andre tankesett. Jeg kan ikke si at jeg er veldig positiv med tanke på de som reintegerer, men prøv gjerne

Latter i salen

Er de store selskapene en begrensing for innovasjonen?

Spørsmål fra Kristine Löwe: Vi har ikke diskutert disruptive innovation. Er det et faktum er at store mediesleksaper begrenser innovasjonen fordi de er så stire, men også at de begrenser egen evne til å være innovative?

Mistet hva JO sa, tørket opp vann.

KA: Når Google lager FAstFlip, så skal det plutselig lignede på papiravis, hvorfor i all verden skal vi prøve åherme etter avisopplelvesen, når ikke enngang burkerne våre gjør det slik? Vi må innse, hvordan bruker folk internett, hvilke prdukter dekker de behovene, hvordan kan vi lage verktøy som dekker dem ?Vi stiller ikke de spørsmlene, og i enda mindre grad svarer vi på dem.

Spørsmål fra salen: Medieselskapene jeg har jobbet med, hvis ikke det er helt på toppnivå, så er det ingen som tenker på penger når noe skal utvikles.. Og nå provoserer jeg kanskje litt. Er det mulig å reparere den feilen man gjorde i 1995 med å gi bort nyhetene gratis? Hva var det Finn.no gjorde? De sluttet ikke å ta betalt.

PN: Jeg bruker mye mer penger på distribusjon av informasjon nå, det er bare dat pengene går til teleselskapene i stedet. Det samme med iPhone.. jeg har kjøpt 6-7 Twitter-applikasjoner, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg vil ikke betale for generelle greier som jeg kan få hvor som helst, jeg vil betale for noe som gir verdi til meg. Ofte så jobber vi med fellesstoff, og det er det vanskelig å ta betalt for. Men vi kan ta betalt for andre typer informasjon, og det er the silver bullit som vi leter etternå. Jeg tror det er mulig å ta betalt for innhold, vi har bare ikek funnet det enda. Og før jeg glemmer det.. I de tradisjonelle mediehusene er det å abonnere noe som betaler for distribusjon, ikke innhodlet. Reklamen er det som gir penger til innholdsproduksjonen. Ingen har kommentert på det fakum at tradisjonelle aviser også lider veldig på grunn av nedgangen i annonser. Jeg vet ikke om det er sant om annonsemodellen redder papiravisene, hadde vært fint om noen regnet på det.

Kommentar fra Jan Omdahl: Keg har ikke kilden, men det er mange ganger regnet på at nesten all intjeningen fra abonnementmodellen går til distribusjon og produksjon, det er en myte at papriavisene ikke er basrt på annonser.

JO: Det tror jeg ikke. Redaksjonelt lager vi godt innhold, men når det gjelder inntekter trenger vi være disruptive, men det vanskelige med innovasjon nå, er at selv ikke i dette rommet, så er det ingen som vet hva innovasjonen skal være for virkelig å få tjent penger. Når vi får inn pengene, så kan vi gjøre mye moro – det er spørsmålet om høna og egget.

KA: En av vanskelighetene.. Vi har gått fra få kanaler, noen aviser, og noen få kilder for informasjon, til utrolig billige og gitlgjengelige verktøy for å produsere innhold. Det var snakk om attention economy, og mye av det er fortsatt sant. Vi har gått på mangel av infomrasjon, til overskudd av informasjon. Vi må bedre tjene folks bevho for informasjon. Det er problemet, ikke lsøningen. Det jeg prøvde å gjøre som bloggredaktør, selv om vi aldri kom dit, de eneste som er fullstendig, oppriktig interessert i jrounalistikk, er politikere og jrouanlister, og alle andre har andre mål her i livet. Hva er de interesserene, og hvordan kan vi tjene dem? Noe av de mest suksessfull tingene vi har hatt, er matbloggen vår, Word of Mouth. Der har vi godt besøk og dedikerte lesere, og folk som vil ha annonser. Masse ting kan bygges rudnt det, events, samarbeid. Moderasjonskostnadene er lave, i motsetning til Comment is Free. Folk kommenter på ting om puber, og pizza, hundrevis, og det er høflig, og ordenlitg samtale som skjer. Vi kan bruke disse inntektsstrømmene på nyhetsjournalistikk. Jeg stusser over at det ikke er flere mediebedrifter som satser på mer livsstilsinnhold, der man ikke er like avhengig av annonser.

Hvem skal vi kvitte oss med? Hvordan rekruttere folk til nett?

Spørsmål fra Bente Kalsnes: Man må jo kvitte seg med folk i nedgangstid, men hvordan priortierer dere for å beholde de riktige folka, så dere kan fortsette å være innovative? Journalistikkstudentene vil jo heller jobbe i papir.

Spørsmål fra salen: Journalister har jo vært lite villige til å publisere på nettet, men heller på papir. Jeg har vært vitne til en person som ikke har villet tilby muligheten til å sette annonser på nett, fordi de var redd de da skulle takke nei til papir.

Löwe: Det er mer prestisje i å jobbe på papir, selv i dag.

KA: Jeg, og fler andre, handler om å dele dine digitale suksesshistorier, er Jemima Kiss, en journalist som har bygget opp seg selv som merkevare på tvers av plattformer. Det er én viktig motivator for journalister. Det hjelper å bygge opp noen digitale stjerner. Når det gjelder markedsøfringen,

JO: Du svarte egentlig på ditt eget sprsmål, du kan ikke ha samme folka til å selge papir og nett,

Spørsmål fra salen: Ja, men vi er ikke like store som VG Nett:

PO: VI har løst det med en konkurranse, «Ja takk, begge deler!». Om vi ikke tilbyr annonse på nett, så får de papirannonsen gratis, to måneder i året. Konkurranser funker for å motivere annonsefolk. Vi solgte veldig bra på nett.

DO: Når det gjøelder det første problmet.. Vi eri reell fare for å kaste ut 23-åringene som er på kontrakter, de har ikek samme preferranser, de gjør det man ber dem om.

Er papiravisen virkelig død? Og innovasjon på nett tar annen form pga distribusjon

Spørsmål fra salen: At papiravisa er død, det har du nok rett i i lengden, men den har en fremtid den også, hvis den og hadde vært mer innovativ i måten den var produsert. de kutter og kutter, og snakrt kan de ikke produsere noe mer. Det er nok mye penger å spare i papirbransjen, hvis de hadde vært innoative. Mange av dere er jo backet av papiraviser som sliter, hva vil dere gjøre den dagen papiravisa dør?

Spørsmål fra Høgrim: Det har vært ganske gode medieselskaper på nett nå, i løpet av 15 år, svært få av dem har klart å lage noe som tjener penger utenom reklame. Et annet problem er at mye av innovasjon ikke kan overføres hos andre. Om VG Nett har en vektklubb, kan ikke en nettavis basert i Ørstad gjøre det samme. Man burde bruke mer penger der medieselskapene har en styrke.

Spørsmål fra Löwe: Kan det at mentaliteten om å dekke hendelser, og ikke de bakenforliggende prosesser, at det sitter så dypt i organisasjonen, at man knapt planlegger utover den neste dagen?

PO: Hadde Helge et spørsmål, eller et innpsill? Men jeg er enig. Jeg tror det digitale er bærekraftig, jeg er en optomist på vegne av mediet vi jobber med, men det er på høy tid at vi jobber for å være bærekreftige.

DO: Budstikka kommer ikk til å være død i morgen, og vi kommer til å tjene på den i magne år, og, lik det elelr ei, så er det et sikkerhetsnett for å utvikle nettavisa i flere år til.

JO: Når jeg sa at papriavisa er død, så mener jeg at det r sånn vi må tenke. Vi må ignorere papiraviset, prøv å forestill det at huset brenner, og forsøke å komme deg ut. Helge sier det jeg prøver å si, du må jobbe med annonseproduktet. Men du kan ikke forestille deg at du kan kopiere modellen. Det finnes ikke nok nordmenn til å tenke sånn. Jeg tror vi må lage annonsene mer ehm «håndlaget2, mer sepsialiserte ting, ting som ikke går å lage automatisk. Mindre teknolopgisk løsning i Norge, faktisk.

ES: Jeg må tenke at tradisjonell TV og radio er død, det er det slett ikke, men jeg tror det er en god idé å tenke slik. Det jeg har sett fra tradisjonell TV er at fra man jobbet med innholdsfolka, som så hnette fotografer og lignende. Men ting ble mye bedre når man hentet dem inn undervsi i prosessen, og det gjør vi jorunalistisk også, og tror DO har veldig rett iat det er lurt å få utivklerne inn, og det er kanskje enda bedre som når iv har slike som Espen Andersen – når du har utivkleren og journalisten i samme hode. Jeg vil ha folk som både kan være journalister, designere og programmerere.

KA: Når det gjelder reklame, så må vi skille mellom digital disruptivitet, og finansiell krise. Det er spesifike disruptive effekter, og så kommer resesjonen på toppen i tillegg. Men det er likevle to forskjellige ting. De mest interessante tingene jeg har sett har vært hybrider, fler plattformer.

Löwe har skaffet norsk vin.