Ida Aalen

En veldig morsom ting som skjedde i 2010 som jeg helt har glemt å rapportere skikkelig om. Jeg fikk jammen drømmejobben.

I 2006 så var jeg 1. klassing på sivilingeniørstudiet i Industriell Design. Jeg hadde funnet ut at jeg hadde lyst til å gjøre noe håndfast (filmvitenskap var gøy, men ble for svevende), noe hvor man ikke måtte «levere» hver dag (journalistikk ble for stressende), og noe der man kunne være en ikke alt for kreativ problemløser (jeg er ingen kunstnersjel, til tross for at jeg alltid har likt å tegne).

Så da havnet jeg på industridesignstudiet, det var bare et problem: jeg var helt idiot med en gang jeg kom inn på verkstedet! Skruer og ulike tresorter og skjæremaskiner og jeg vet ikke hva, jeg har ikke ord for hvor dum jeg følte meg på det verkstedet. Alt var veldig gøy så lenge arbeidet gikk ut på research, definering av konsepter og brukerscenarioer og lignende, men det å bygge dingsen, det var ikke så gøy.

Så kom den bedriftspresentasjon hvor vi fikk høre om interaksjonsdesignere, og det var en herlig aha-opplevelse! En jobb hvor brukerbehov er helt essensielt, det er kjekt å kunne tegne men man trenger ikke være noen kunstner, det er bra å være problemløser, men også veldig godt å kunne følge konvensjoner. Jeg hadde alltid trivdes foran datamaskinen og på nett, jeg hadde bare ikke sett før da at jeg faktisk kunne gjøre en karriere ut av det: det var interaksjonsdesigner jeg ville bli.

Jeg hoppet etter hvert av industridesignstudiet, men for å gjøre en lang historie marginalt kortere: i høst så fikk jeg drømmejobben når jeg ble interaksjonsdesigner hos NetLife Research. Det begynte med at jeg fikk et intenship i februar 2010, som ble til sommerjobb, som ble til veldig spennende jobb som ble en fast jobb som nå venter på meg etter at jeg har fullført mastergraden.

Og jeg gleder meg! Det er en gjeng jeg ser fram til å lære av, men ikke minst så er det en utrolig trivelig arbeidsplass med veldig flinke og veldig flotte folk.

Konklusjon: hipp hurra!