Ida Aalen

Anbefaler deg først å lese Bente Kalsnes som skriver om at Frp mangler nettkoden (som jeg faktisk først leste på trykk i Morgenbladet denne uka) Jeg gjør meg selv litt mer uenig enn jeg er, og vil påstå at FrP har skjønt minst like mye som alle de andre partiene.

Er folk flest på nett?

Kalsnes spør når ble internett elitistisk? Internett var elitisk helt fra starten av. De som først fikk tilgang, var de universitetsansatte, og de store selskapene. Internett er et medium som har spredd seg ovenfra og ned. Og slik er det fortsatt.

Blant de som har fullført ungdomsskole, bruker 52% internett hver dag. De som har fullført videregående, ligger på 68% – begge under landsgjennomsnittet på 71%, og langt under de med kort (79%) og lang (86%) universitetsutdannelse, viser tall fra Norsk Mediebarometer 2008.

FrP-velgerne har lavere utdanning enn gjennomsnittet. Og når de først er på nett, hva gjør de med lavere utdanning da? De oppsøker i mindre grad nyheter fra andre kilder enn papiravisenes nettaviser (det betyr kanskje at de også leser mindre blogger?), men de ser mer video og er på nettsamfunn.

FrP har skjønt nettet

FrP har jo brukt YouTube, til innlegg fra FrP-landsmøtet – til sånt folk bruker YouTube til. Christian Ingebritsen synger om FrP. Strålende idé.  Det er en låt liksom. Men de andre partiene bruker YouTube til løsrevne politiske utspill, og det tror jeg ikke funker.

Når politikerne opptrer i media, så vet vi hvorfor de blir avbrutt. Det er liksom ikke deres skyld. Men når de presenterer sin egen politikk på sine egne nettsider, så blir det gjerne overfladisk og lettvint (uten at de nå kan skylde på journalistene), men selv når det er grundig, så blir jeg like skeptisk: Det er jo ingen her som kan si dem i mot.

Kalsnes skriver at Frps generalsektretær og nettredaktør Geir Almåsvold Mo svart at «nettsidene fungerer best som infobank, ikke så godt som markedsføring» og at hensikten med nettsidene var å heller mobilisere de som allerede er venner av FrP.

Det høres lurt ut, og det er egentlig nærmere Obama-strategien. De brukte jo nettet til å spre valgkampmateriale, slik at folk kunne gå ut og tale hans sak. Slik sett virker det lurt å bruke nettsidene som «infodatabase». Og tenk på FrPs ValgCamp. Det virker betrakelig lurere, med tanke på at engasjement på internett ofte ikke materialiserer seg i den virkelige verden.

Og jo, de blogger

Kalsnes påpeker at «ingen sentrale Frp-politikere blogger». Men dee «sentrale» politikerne som har forsøkt seg på blogging så langt, har endt opp som uengasjerende lagringsplass for alle pressemeldingene og talene som ble forkastet, for eksempel Erna Solberg sin blogg. Blant de mer vellykkede «sentrale» politikerbloggerne er Bård Vegar Solhjell.

Men jeg gjør som Siv Jensen, og tyr til enkelteksempler i stedet for statistikk, for å underbygge poenget mitt (uff da). Hanne Blåfjelldal er 2.kandidat for Oppland FrP til stortingsvalg, og 1.nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Da VG slo opp «FrP vil kaste ut foreldre med barn som har hijab«, så sa hun at nei, det stemte ikke, og toppet det med en YouTube-embed av sitt innlegg på landsmøtet:

Da har du skjønt blogging, vil jeg si. Hun er kanskje ikke «sentral» FrP-politiker, men hun står på liste. Det er jo noe folk flest-aktig over at det nettopp er kandidatene som blogger, og ikke de «sentrale» FrP-politikerne.

(Kalsnes har et poeng om at Fremskrittspartiet har bilder på Flickr, men du kan ikke bruke dem! Jeg prøvde å finne et Creative Commons-bilde som kunne illustrere denne blogposten om Fremskrittspartiet, men det var jo komplett umulig. Men siden det meste som blogges om FrP sikkert er mer kritisk, så kan det godt hende at det egentlig er lurt.)

Lettvint kritikk

Det som blir for lettvint, er når Kalsnes forklarer FrPs (i følge henne) fravær på nett med at de har et «forenket og populistisk budskap», og skriver at

Det er to trekk ved internett som medium for politisk kommunikasjon som kan brekke Frps tv-rygg: Det ene er at internett inviterer til etterrettelighet og ordentlige svar, dernest at internett inviterer til dialog.

For det første trenger ikke internett gi etterrettelige og ordentlige svar. Linker du nok, og bruker nok løsrevne sitater (slik jeg har gjort her), kan nesten et hvert utsagn virke etterretterlig og ordentlig. Det er en grunn til at konspirasjonsteoriene blomstrer på nett!

Det er kanskje lett for andre å «avsløre» FrP på sine blogger, men det spiller liten rolle så lenge hvis potensielle FrP-velgere kun leser FrP-blogger, som fint kan velge å la være å lenke til de kritiske innleggene. Eller forhåndsmoderere kommentatorfeltet. Så kan vi på Twitter være innmari oppgitt over forhåndsmodereringen, men det spiller liten rolle så lenge potensielle FrP-velgeren verken får høre om det eller kanskje ikke engang bryr seg.

Og alle partier har noen skjeletter i skapet, alle partier har inkonsistens i sin politikk. Det er synd at Kalsnes, som egentlig gjør en svært god analyse av FrPs internettbruk, ender opp med å forklare FrPs framgangsmåte på nettet kun ut i fra deres politiske program heller enn det er – valgkampstrategi.

Oppdatert: Jeg mener Kalsnes (@benteka) har en god analyse, og gode poenger – men at det er en analyse som stemmer mer for stortingsvalgene om 4 eller 8 år. Jeg tror ikke FrPs eventuelle mangler på nettsatsing i år kommer til å ha noen konsekvenser for valget i år. Bård Vegar Solhjell (@bardvegar) mener jeg tar (delvis) feil, og hadde en interessant diskusjon med kunnskapsminsiteren om FrPs nettstrategi som du kan lese her. (De nyeste innleggene kommer først, så scroll litt ned)

Videre lesning

Finnes mange gode sider som samler partienes innsats på nett, men dette er verktøy som nok først og fremst er nyttig for journalistene (og ikke de evinnelige folk flest.) Uansett:

• Valgpanelet.no har skrevet en vurdering av FrP sine nettsider
• Valgprat.no finner fire FrP-blogger (men det finnes nok adskillig flere, her er f eks ikke Blåfjelldal med)
• Twittertinget.no har oversikt over politikere som tvitrer