Ida Aalen

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten, og den er på mange vis utdatert. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier, og du kan bestille den nyeste, som kom i 2015.

Bestill bok om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Ja, TV er vanskelig gitt, kan ikke få bestemme selv hva jeg skal si, slik som her på bloggen.

Her kan du se video av Debatten på NRK, jeg er nok bare med i 2 min.

Men! Her er uansett spørsmålene jeg hadde blitt forespeilet at jeg skulle få, og mine notater:

Hvor viktig er det å blogge?

Det er ikke viktig å blogge i seg selv, det kommer helt an på hva du ønsker å oppnå.
Det å være på nett og synlig handler jo også om KONTROLL.
Hvis noen googler deg da, hva er det de finner da? Noe du sa til en avis og ble feilsitert på? Ved å blogge så får man jo selv et ord med i laget om hvordan man vil oppfattes.

Hva oppnår du med å blogge som du ellers ikke ville ha gjort?

Det henger sammen om man skriver om noe som er interessant for andre, på en god måte, og hvor god man selv er på å spre informasjon om bloggen sin.

Gjennom bloggen så har jeg kunnet si «her er jeg, dette er det jeg kan» og ikke la hele vurderingen av meg kun være basert på et vitnemål og ett enkelt søknadsbrev. Og det har jo fungert bra!

Hvilke retningslinjer har du for din egen blogging?

Jeg skriver veldig lite om private ting, men jeg kan gjerne være personlig: det er mye «jeg synes» og «jeg tror» i bloggen. jeg skriver stort sett utelukkende om faglige ting, og synsing om teknologi og journalistikk for eksempel.

Vi ser at mange særlig unge like å blogge, hva tror du det behovet kommer av?

Jeg tror tenåringene i dag har akkurat de samme behovene som tenåringer alltid har hatt. Det er slitsomt å være tenåring, fordi man er så opptatt av hvordan andre oppfatter en. At andre synes man er kul, eller pen, at man ikke driter seg ut.
Det er jo ikke rart i det hele tatt et tenåringene da kaster seg over bloggingen. Du kan sette deg ned, og tenke gjennom hva du vil si, hvilke klær du skal ha på deg, sjekke om du faktisk kler det, og så retusjere bort den kvisa.
Det handler ikke om at de er så private, det handler om å ha kontroll og innflytelse over hvordan andre oppfatter deg.

Om man så ikke liker hvordan de ønsker å bli oppfattet, så er det en helt annen diskusjon.

Hvor privat er det lurt å være?

Veldig mye av problemet med denne diskusjonen er jo at vi prøver å komme frem til et fasitsvar som skal gjelde for alle mennesker og alle forum.

Det viktigste er at folk vet selv hvor private de er. Og det er vanskelig.

Hva slags inntrykk har du av hvor bevisste folk er med tanke på hva de legger ut på nett?

Før så var det å «oppføre seg skikkelig» en sosial kompetanse ikke sant, noe du fikk gjennom oppdragelsen. Hva kan jeg la være å nevne når besteforeldrene mine er her? På jobbintervjuet? Hva passer det å si til klassekameratene, men ikke til lillesøster?

Forskjellen er at dette er blitt veldig mye en teknisk kompetanse, i stedet for en sosial. Plutselig må du forstå de utrolig kompliserte innstillingene til Facebook. De siste tallene er jo at det er snakk om 50 innstillinger med over 170 valg.

Eller forstå hvordan en søkemotor fungerer, eller hvordan bloggen fungerer.

Det er jo det samme med reality-kjendisene også: det er liten hjelp om de selv vet at de synes de har oppført seg skikkelig i den settingen de var, men i tillegg blir de nødt til å forstå og overskue og huske på hvordan ting kan redigeres og klippes, og etter det igjen, hvordan tabloider og ukeblader kommer til å slå det opp.

For det første så burde vi bli litt mer tolerante ovenfor folk flest, og bruke litt mer Kardemomme-lov. Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil.

Plager det noen? Nei. Da kan du la det ligge. Det er ikke lett å ha kontroll over hvem som får vite hva i disse dager

Så har vi alle sosiale medier – hvilken nytte har vi av det folk legger ut?

Nettopp det spørsmålet der er jo stilt akkurat slik som en journalist ville spørre det. Du vil at JEG skal fortelle DEG hva DU har nytte av det. Hva er nytten ved å gå på kafé? Hva er nytten ved å diskutere ting? Hva er nytten ved å ta bilder og vise dem frem til venner?

I tillegg til at vi bruker litt mer Kardemommeby-lov å andre folk, Vi må kreve mer av  pressen, Facebook eller realityprodusenter.

Dere har overtaket, og da må vi også kunne kreve at dere rett og slett oppfører dere ordentlig. Det er ikke rimelig å sette en enkeltpersons dømmekraft opp mot et stort selskapsdømmekraft.

Det holder ikke å si at noe er «frivillig» eller at ting ligger «åpent ute på nett». Vanvittig mange Facebook-brukere tror at andre ikke kan se profilene deres, men så ligger det åpent fordi innstillingene er så vanskelige. Om du finner en Dagbok – og selv om noen har glemt å låse den – er det da greit å lese i den?

Vi ser feks. på twitter at statsministeren gratulerer utenriksministeren med ny hund etc., en litt annen side av folk enn vi ser på Dagsrevyen, har vi bruk for det?

Det kommer vel an på hvem «vi» er. Er det journalister? Er det velgerne? Er det politikerne selv? Jeg har ikke bruk for det, og følger ikke statsministeren på Twitter, men for den saks skyld, så har jeg ikke TV heller.

Når noen twitrer eller skriver på FB sånne ting som sitter i parken og nyter utepils i vårsolen – hva slags behov tror du ligger bak det å kringkaste slike ting i cyberspace?

Hvis du leser noe på nett, som du synes er uinteressant, så var det sannsynligvis ikke ment til deg. Bare fordi du kan lese det, er det ikke sikkert at det var ment for dine ører.
Om man vil ha selskap for eksempel, så er det enklere å oppdatere statusen enn å ringe halve telefonlista!

Kan sosiale medier også gjøre oss mer usosiale – vi snakker på nett i stedet for å snakke sammen?’

Men er det usosialt å snakke på nett da? Jeg vil si at det er mer sosialt å chatte på nett enn å sitte alene og se på TV!