Fikk sosiale medier uforholdsmessig mye oppmerksomhet i valgkampdekningen?

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten, og den er på mange vis utdatert. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier, og du kan bestille den nyeste, som kom i 2015.

Bestill bok om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 3. oktober.

I valgkampen 2013 fikk de sosiale mediene oppmerksomhet både fra velgere, politikere og ikke minst mediene. Men hvorfor var det ingen som snakket om de ikke fullt så sosiale sidene ved den digitale valgkampen?

Om du er i tvil om hvilket parti du skal stemme på, hvordan går du frem? Om du lurer på hvor partiene du skal velge mellom står i en sak, hvor går du? Til nettavisenes valgomater? Skriver på Facebook-veggen til partiet og spør dem hva de mener? Eller kommer man langt ved rett og slett å google etter svaret?

Ut i fra mediedekningen skulle man tro at hele det norske folk ikke gjorde annet enn å snakke med politikere på Facebook og Twitter. Men ferske tall fra TNS Gallup viser at kun 15% hadde brukt Facebook for å følge med på valgkampen. 3% hadde brukt Twitter. 15% svarte at de hadde diskutert valgkampen i sosiale medier.

Symptomatisk nok så har ikke TNS Gallup spurt om hva slags rolle partienes nettsider har spilt for folk. Men til sammenligning lå antall daglige besøke på nettsidene til flere partier på omtrent det dobbelt eller samme nivå som de hadde antall følgere på Facebook-sidene sine. Blant de største partiene (over 10%) lå hvert fall en av dem på omtrent 50 000 daglige besøkende i valgkampinnspurten. Blant de mindre partiene (under 10%) lå i hvert fall en av dem omtrent 10 000 daglig besøkende.

Hva kjennetegner de som aktivt oppsøker et partis nettsider? Er de enklere å mobilisere enn de brukerne som har valgt å abonnere på partiets oppdateringer på Facebook? Er de enklere å overbevise? Enklere å få til å bli medlem? Er de mer usikre? Ingen vet. For det er ikke mange som forsker på dem, eller snakker om dem, eller spør om dem.

De vi ellers vet om folks oppførsel på nett er at folk stort sett oppsøker et nettsted fordi de skal noe. Folk kommer til VG Nett eller Facebook for å få tida til å gå, men de færreste oppsøker for eksempel en kommunes nettside for å “sjekke ut siste nytt”. Slik er det antagelig med partienes nettsider også.

Med tanke på usikre velgere bør en god partinettside gjøre det enkelt for velgere å finne ut hva som er partiets viktigste kampsaker og hva de mener om bestemte politikkområder. For å utnytte mobiliseringspotensialet som oppstår i en valgkamp bør en partinettside vise frem hvordan man kan bidra (mer eller mindre) i valgkampen, og gjøre det enkelt å bli medlem.

Det interessante er at blant de partiene som har de beste nettsidene, som eksempelvis Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, også har hatt en målrettet og systematisk innsats i sosiale medier. Blant partiene som har slitt med å mobilisere i sosiale medier finner vi blant annet Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som begge har nettsider som er overmodne for oppgradering.

En innvending jeg har fått høre er et partier som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke er ute etter ungdommens stemmer. Men Internett er ikke noe ungdommer bruker. Det er noe nordmenn flest bruker: 80% av nordmenn over 9 år brukte Internett daglig i 2012, ifølge SSB. Hele 50% av dem som var 67-79 år brukte nettet daglig. Blant de som bruker nettet, fant SSB at i aldersgruppen 67-79 år var det 41% som daglig hadde brukt internett til å finne fakta og bakgrunnsstoff. De tilsvarende tallene for aldersgruppen 16-24 år var 43%.

At folk flest ikke har brukt sosiale medier for å følge med i valgkampen betyr imidlertid ikke at de sosiale mediene ikke har vært viktige. Allerede i 1944 ble to-stegs-modellen lansert av Lazarsfeld og Katz, som studerte den amerikanske presidentvalgkampen. De fant at befolkningen hadde en rekke såkalte opinionsledere, som var spesielt ivrige på å ta til seg informasjon fra blant media. Denne kunnskapen spredde de så til sin familie, venner og bekjente, de forklarte og forsøkte å overbevise dem rundt seg, om sin forståelse av det de hadde tatt til seg av kunnskap. Lazarsfeld og Katz fant at den vanligste grunnen til at folk endret mening underveis i valgkampen, var fordi noen de kjente hadde overbevist dem.

Kanskje er det der de sosiale medienes betydning virkelig ligger. Heller enn at det er politikerne selv som gjennom sosiale medier skal overbevise den usikre førstgangsvelgeren, så skal de kanskje heller overbevises av en annen engasjert og interessert førstegangsvelger, som følger partiet på Twitter og Facebook, og som er overbevist av deres politikk?

Min lille bønn er bare at vi ikke glemmer at Internett er langt mer enn sosiale medier.

3 kommentarer om “Fikk sosiale medier uforholdsmessig mye oppmerksomhet i valgkampdekningen?

  1. Et godt innlegg, som tar opp noen viktige problemstillinger jmf. sosiale medier. I min PhD-avhandling var ett av poengene nettopp å tone ned noe av hypen rundt sosiale medier, og se litt mer på hva de faktisk brukes til. Tostegsmodellen er nok viktig i denne sammenheng ikke bare gjennom at vi snakker med venner og familie, men også via nettverkseffektene som forsterkes i sosiale medier. I hvor stor grad vi lar oss påvirke på denne måten er vanskelig å måle direkte siden ting som partipreferanse styres av veldig mange variabler, men det er en tråd det er viktig å nøste opp i.

    For øvrig enig i at en brukerundersøkelse av besøkende på partienes nettsider hadde vært et spennende forskningsprosjekt. En del av forklaringen på at sosiale medier har vært gjenstand for mye forskning er nok rett og slett tid og ressurser. Å samle data fra Twitter og Facebook er forholdsvis raskt og enkelt, mens en undersøkelse av partinettsteder krever et større prosjekt med finansiering og full pakke. Og sånt er langt mer krevende å få til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s