Hvordan kom partiene ut av valgkampen på nettet? Referat fra NONA09

Jeg blogger referat fra NONA09, les programmet her.

Med forbehold om skrivefeil, faktafeil og annet – kom med kommentarer, så rettes det opp etterhvert!

Fra slutten av møtet er det mindre referat, for det ble litt mer gjentakelser og kverulering.
Hvis du vil vite mer, så kan du sjekke ut Cover It Liven fra debatten, referert av @ingeborgv.

I panelet

  • Møteleder Kristine Löwe (KL)
  • Elisabeth Skarsbø Moen (ESM)
    Debattredaktør i VG og Frue på veggen
  • Heidi Nordby Lunde (HNL)
    (Høyre)
  • Audun Kolsrud Herning (AKH)
    Tidligere politisk rådgiver for Bård Vegar Solhjell (SV)
  • Jørgen Helland (JH)
    Valgpanelet.no (rådgiver i internettmarkedsmarkedsføring i Halogen).


KL

Arbeiderpartiet ble kåret til den store nettvinneren i årets valgkampkampnjer av Halogen, og det er jeg selvsagt litt uenig i, jeg som bare fulgte valgkampen med et halvt øye. Det var veldig irriterende med Stoltenberg som sto med den plakaten over alt. Jeg fikk mest sympati for SV sin kampanje, med Kristin Halvorsens tale.

Hvem synes dere utmerket seg?

JH

Det var ikke Halogen som gjennomførte kåringen, men det var et PR-byrå med i kåringen, Gambit. Kåringen ble gjort på grunnlag av en hel haug med faktorer om det som skjer på internett. Det handlet på langt mer enn bare nettsteder, som nettavisene var opptatt, eller bare sosiale medier, som journalsitene var enda mer opptatt av, men når Arbeiderpartiet vinner, så er det fordi det er en kombinasjon av de tre – også det å bruke nettet til å kommunisere. De hadde et veldig solid nettsted i bånn, som kom tidlig i lufta, det er viktig å få med seg, for mange har kastet seg på i løpet av sommeren. SV lanserte sine nettsider ganske sent. Og det nettstedet virket som en samlingssted, viktig-for-deg.no, hvor man kunne legge inn seks ord. Den store belønningen var at Arbeiderpartiet lovte at de skulle leste alt, men det var kombinasjonen av nettstedet, og at de var bevisst på hvordan d eville bruke sosiale medier, selv om de kanskje ikke var de flinkeste, men at de også brukte tradisjonell nettkommunikasjon. De var også suverent best på e-post, noe som det virket som mange andre ikke brydde seg om.

ESM

Jeg har skrevet semesteroppgave hos BI, og jeg har sett på hvordan de planla å bruke sosiale medier, med utgangspunkt i med det amerikanske valget, og jeg så på et scenario derfra, og foreslå en publiseringsstrategi for VG etterpå. Jeg håper noen tar tak i oppgaven, og ser på hvordan det utspilte seg, i forhold til hvordan de ble planlagt. Høyre og Arbeiderpartiet hadde innsikti problematikken når de planla, og så ikke at sosiale medier og nettstedet som to forskjellgie ting. Når jeg prøver å forklare folk i VG hva sosiale medier er, så sliter jeg, men jeg prøver å forklare det med Jon Fosse. Det er et tegn i tida at alle ønsker å detla, og hans teaterstykker er bare et skjellett, men vi forestiller oss inn i det. Utover Jonas og Jens, så har ARbeiderpartiet mange aktører på nett underveis, som var morsomme å lese, og Lubna Fjell rett og slett fordi hun skrev så mye mrsomt om det å være på valgkamp. Hun er paksitansk og snakker klingende bergensk, langt hår og blid type. Hun var mye ute på gata i Bergen og delte ut roser, og ble tatt for å være signøyer som solgte roser (LAtter i salen).

Når det gjelder SV.. Alle partiene snakket om å mobilisere, og SV forsøkte på det med 24-timerskampanjen, men de prøvde for mye på slutten, og det nytter ikke om man kommer for sent inn. Oppsummert så har partiene skjønt mye, men de mangler det å gå fra klikk til handling, det vil si, å putte stemmeseddelen i urnen.

AKH

Det er to forskjellige diskusjoner her.. Det ene er hvem som er flinke på nett, og en annen en er hvem som er flinke til å komme i avisen. For eksempel når Jens Stoltenberg kommer på Facebook sånn etter at 2 millioner nordmenn allerede har skjøt det, så får han masse pressedekning av det.

Man har fått en diskusjon om hvem som har fått oppslag i papiraviser om at de bruker nett, i stedet for hvem som faktisk har brukt nett.

Det er ganske feil å si at vi i SV ikke har planlagt noe.. Det som er oftest for oss som jobbet politisk. Før varte mediehuset med papiraviser, så politisk kvarter, og så debatter på kvleden, og så er det på den igjen. Med nettavisene så egnes dette. For det første er det flere aviser på nett, og vi mrker også at det å henge seg på nyhetene på nett, er også helt avgjørende for å komme på på andre medier. Da er spørsmålet, hva gjør du da?

Mye av dette er vanskelig å gjøre på en nettsside. Det er vanskelig for meg som medierdågvier å gjøre et innsalg. Alle våre artikler er åpent for kommentarer, og alle kommentarer her tas like seriøst som om det kommer på et postkort.

Man kan ikke bare være tilstede på nett i valgkampen, og man kan ikke skille det ut. Vi må ha folk som kan være til stede på nettets premisser. Mange av våre kandidater hadde holdt på med å blogge lenge før valgkampen, og vi hadde en litt annen type plattform som vi jobbet med å selge inn.

Så komer det som er selve kampanjedelen. Både hvis man er i stedet i et sosialt nett.

Hvis man skal lykkes med sosiale medier, så må man være tilstede med mennesker.

Jeg mener ikke medlemmer, men at man som parti, så er det mange partier som ikke har vært til stede med mennesker på nett.

Hvis man skal ha mulighet for å føre dialog, så er det noe som går gjennom mennekser. Det er vanseklig å ha en dialog med et parti, og en bedrift. Det er dårlig dialog å bare sende ut en del av partiprogrammet. Denne delen har vi brukt mye energi på.

Så kommer paritets tilstedeværelse, svare på spørsmål og sånn, og det er det vi vil bruke hjemmesiden til. Svare på spørsmål, og være et samlingssted for aktivitster, og den retter seg ikke så mye mot journalsiter.

Men hvordan få til en spillover-effekt? Både vhrodan få til at folk sprer ting selv, og også gjennom nettaviser videre til andr eetermedier. Her har Arbeiderpartiet vært veldig flinke. Men det iv gjorde, som gjør at vi skiller oss litt ut, vi hadde joe ne kampanjseside, oppavosfaen.no, hvor man kan få Kristin til å lage en tale. Vi hadde 15 000 videor på YouTube. Det er et eksempel på å lage noe som folk selv har lyst til å se. Vi brukte ikke Facebook-fansider, for det handler om identitet, men vi vil ha ting som folk kan spre. Når Høyre-folk sprer våre nettsider, så har vi lykkes ganske godt!

Det er i hvert fall tre diskusjoner her! På og om må hvert fall skilles. Det var velidg mange som skrev om. Det var minst fem journalister som hadde vært på Twitter i fem uker som hadde veldig innsiktsfulle, kremt, diskusjoner.

Men selve bruken skrev de lite om, men mye om da de kom på nett. Men det var jo veldig intressant for eksempel å se diskusjonen på Twitter som skjedde under debatten.

Det er ikke så velidg nytt med blogg, Twitter og heller ikke Facebook.

HNL

Hvem vant debatten? VG Nett, for de fikk trafikken.
Var dette valget der sosiale medier slo igjennom? Neppe.

Men jeg er enig med Halogen om at Arbeiderpartiet var noen av de som lyktes best. Men de som er sosiale er ikke partiene, eller noen av partilederene, Stoltenberg har neppe tvitret en eneste gang, men partikadrene, som tar del i diskusjonen.

Hva politikerne mener, det kan jeg lese på nettsidene deres. Men jeg har lyst øå noe mer personlig, hvordan føltes det å stå der på stand, hvordan var det å kverulere med den personen på stand, hvordan var det.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor Erna får skryt for bloggen sin, det er som å se maling tørke.

Selv om hun er bedre på Twitter. Selv om hun klarte å velge @hoyre som nick.. Hun byttet to dager etter på.

Det jeg synes er mest interessant er diskusjonene undervies under debatten, som tvitrende klakkører. Dette er ikke dialog, det er ren type kampanje, det fikk man kjeft for. Arbeiderpartiet er de eneste jeg så som hadde en kul greie på faktasjekk. De la ut en link under debatten når Siv Jensen ikke ville svare på hvor mange milliarder det var snakk om.

Når Erna Solberg ikke blir deltatt i en debatt, så kunne hun f eks deltatt underveis på debatten på Twitter.

Noen klarer ikke å oppføre seg. Det finnes store egoer, for eksempel Abid Raja. Vi skal være glade for at Sponheim aldri kom seg på Twitter. Han sa jo på nordiske mediedager, at han ikke hadde blogg, fordi han var på Stortinget, så vi kan se hva som skjer.

Det er ikke nødvnedigvis på grunn av nytteverdien at man følger med på sosiale medier, men også fordi det er morsomt.

Trekker frem sosialdemokrat.no som eksempel.

Han tror jo at han er så smart, fordi alle følger ham, men det er jo fordi det er så morsomt.. Han er som komiske ali.

En annen ting er at de sier at man ikke ser Obama-effekten, men det var jo ikke Obama som blogget eller tvitret. En annen ting partiene har glemt, det er at de har ikke gjort det lett nok for brukerne å treffe hverandre. Modaraterne kllarte det i 2006, men Høyre klarte det ikke. Moderatarna kunne skrive ut en flyer og distribuere denn i løpet av et døgn.

Jeg gleder meg neste valg, for jeg tror kanskje de ukjente kandidatene kunne hatt mer nytte av de sosiale medier. De store kommer jo uansett på i etermediene og papiravisene.

ESM

Obamas vktigste vekrtøy var i motsenting til det alle tror, e-post, ikke Facebook.

Det er et stort behov for mediekritikk under denne debatten, det er fenomenet som blir dekt mer enn innholdet. For eksempel disksusjonen mellom Hauge og Raja, eller for eksempel Lsybakken som har vært aktiv på Afghanistan-spørsmålet på Twitter, men det kom aldri opp. Et kjempebetent spørsmål og vktig for SV, kom aldri opp.

Noe av faren for sosaile medier er at vi kan begynne å løpe enda mer i flokk.

Man sitter under debatten og følger med på hva andre tvitrer om, det er litt uenighet i slutten, men i løpet av debatten, så blir folk litt mer enige, og det synes i kommentatorer.

AKH

Det er kanskje derfor vi blir klakkører. Det å skape stemning på Twitter var effektivt for å nå kommentatorene, men kanskje ikke alle andre. Det er litt sånn.

Jeg kan ikke helt skjønne hva en tvitring om hva Stoltenberg spiste, enn om det var spennende, gjør det mer intressant. Men det hadde blitt mer interesant om Stoltenberg snakket med noen.

Det er to forskjellige ting med dialog og megafon, og det er ikke alltid du kan gjøre to ting samtididg. Vi valgte det første, og jeg vet ikke om det va rriktig, jeg bare sier at det er to veldgi forskjellige ting. Jeg tror det tar lang tid å bygge opp nettroveridhet. Og det å drive kampanje på etablerte blogger, dreper dem. Man kan ikke kjøre kampanjer på nett og så beholde troverdigheten, og holde på dette med dialogen.

Vi sendte ut masse gode e-poster, men vi kunne nok vært flinker etil å samle inn navn til mailinglista.

Vi fikk brukt bloggene til å komme på steder vi ikke hadde kommet ellers. Torstein Dahle gjorde noe veldig genitalt, ved å ta opp debattene, og så stoppe opp

JH

Det er gjengs oppfatning om at sosiale medier ikke hadde et gjennombrudd. Det virker ikke osm partilederne egnetlig hadde lyst til  inngå i dialog med velgerne. De hadde ikke lyst itl å svare på alle disse spørsmålene, de hadde ikke lyst til å skrive blogginnlegg, de hadde mest til å sitere partiprogrammet, og holde flammende innlegg på TV.

Men som Audun sier, at de liksom skal bruke sosiale medier som vekrtøy for å komme på trykk i papirmediene, det tror jeg er en misforståelse, peonget er jo nettopp sosiale medier, at man skal ha dialog.

Jeg tror Siv Jensen sine oppramsinger av partiprogrammet itl FRP på bloggen på TV2 har kanskje 40 kommentarer, men hun er ikke med. Hvis man virkelig skulle tatt inn over seg at folk skal bli engjasert, så måtte politkerne vært mer personlige tilstede.

Meg

Anekdoten om da Stoltenberg sa på Twitter «skriver på landsmøtetalen», samtidig som han var live på Dagsnytt 18.

AKH

Vi har et vedtak hos oss, om at vi ikke skal bruke rådgivere på å tvitre. Folk som vil tvitre i SV gjøre det selv.

HNL

Politikeren har i hvert fall ksønt én ting, det er at man vinner valg ved å være ute blant folk, ikke ved å tivtre, men man kan bli flinkere til å se hvordan disse tingene virker sammen.

Jeg tror gjennombruddet skjer når folk forteller fra innsiden av partiet, når noen har breaking news.

Angående klakkører på Twitter, så minner det om å sitte i sjette etasje på Høyres hus. Da klapper man selv om poenget ikke nødvendigvis er så godt. Man hauser hverandre opp, det er ikke bare utad, men også for å bringe dne følelsen ut til de som ikke er til stede, som er våre egne, så de kan følge oss. Det handler også om å viderformidle om hvordna det er å sitte etter en hel dag med kampanjearbeid.

ESM

Poenget med Obama-kampanjen var å få folk til å registre seg på myobama, som kobla sg mot Facebook, så man fikk adresser og telefonadresser, og så kunne de oppsøkes og oppfodres til å registrere seg og å få dem til å stemme. Det var det de fikk til.

Sosiale medier er ivktig verktøy for å oppsøke folk.

AKH

Jeg er ikke enig med HNL om at gjennombruddet for sosiale medier skjer når vi får de store avlsøringer, men når politikerne går ut og spørr folk hva de vil, og endrer mening.

Vi vil ha dyktigere politikere.

Jeg har et tørt, men konkret eksempel. Vi jobbet med en forskrift for hva lærerne kan gjøre for å få elevene gjennom udervisningen. Det Bård Vegar var å gjorde, var å legge ut et forslag, og det kommentatorfeltet jeg har lest. Man fikk ikke bare innspill, men også en ordentlig diskusjon mellom lærere og elever med erfaringer, så den ble bedre. Det er virkelig et eksempel på many to many, og det er det som trengs.

Innspill fra salen

Gruppen som er på sosiale medier er jo mediefolk og politkere og folk som er oversnittet teknologi, men da snakker jeg ikke om Facebook, men de andre, Twitter. Hvis en politiker er på TV så er det 600 000 som ser det, og neste debatten så er det enda flere, go noen andr.e Er man heldig, så har man kanskje 5000 som følger debatten på Twitter, og det er de samme som følger den på nytt g på nytt.

JH

Det som har mest påvirkning for folk ,er å treffe dem på gata. Men det ligger jo i sosiale medier i at det skal vre folk som ligger bak, men forhåpentligvis, så skal det være Jens Stoltenberg være som er bak der, man kan ikke kjenne håndtrykket, men det går an å få et bedre inntrykk av ham som person, det er der styrken ligger fo rsisale medier. Det vi tror for neste valgkamp er at bidragene for sosial medier kan kompensere ofr noen av disse rosene og klemmene.

KR

Først, poenget mitt er at vi kan ikek ha folk på bloggene som ikke beherkser mediet, og det å bygge opp en blogg tar tid, og det må være folk som er intressant. Du har også helt ret ti at fler eog fler emå være det. Det jeg er litt uenig med, hvilken grad har det den innflytelse.. Vi har jo flere ksmpelr i løpet av valgkampen på at vi har fått til ting på sosiale medier, som vi har fått solgt inn til andre nyhetsmedier og etermdier, men det hadde vi ikke fått til uten bloggen.

Til sammen så er det en nettidentiet, og da kan man ha en ordnetlig nettdebatt, fordi man har en identitet som er knyttet til det, uten verken Twitter eller blogger, så er du der ikke. Det er vanskelig å bedømme sosiale mediers viktighet, for det er ikek en sepratat øy.

Spørsmål fra salen

I likhet med Audun så tror jeg, at i øyeblikekt du forpikter deg som folkevalgt eller parti, eller involverer deg i en samtale, som gjør at vlegeren føler at vekdommende blir tatt på alvor, så kan sosiale medier ha noe å si.

ESM

Sosiale medier har mye å si for å legge premissene for hva som skal skje senere. Det har verken skjedd for medieaktørenes side.

HNL

Jeg er drittlei av å se partilederne, jeg vil gjerne se 5. kandidatene og 10. kandidatene diskutere, for de er ikke så polerte.

Jeg vil gjerne se debattene mellom alle småpartiene so mvar p TV2Nyhetene. Partilederen er helt uinteresante.

AKH

I Norge så er det kanskje én person som har etablert seg politisk gjennom en blogg. (Nikker til HNL). Har du vært på vårt førstekandidat i Oppland sin kjempegode blogg? Det er vanskelig å etablere en personlighet. Men det er kjempeviktig å ha en blogg, driektedrafikken er ikke viktig, da må du skrive særs godt, men peonget er at du kan delta i nettdebatten gjennom bloggen, du kan sende det videre, linker osv.

HNL

Jeg håper jo grunnen til at man vinner ikke er sosiale medier, men på grunn av det de står for!

Det som hjelper er jo at folk føler seg sett. Vi har jo vært på dørbank. Sosiale medier er langt ned på lista over hva som påvirker på folk, men det er på lista. Vi kan ikke slutte å stå på stand fordi det bare er kverulanter som kommer bort.

Politiekrne kan ikke velge bort den personlige dialogen, det som har mest å si er de usynlig debattene, det er de som kommer obrt etterpå, de som sender e-post, ting som de ikke vil legge ut, det er rørende, og det kan ikke bare overlates til sosiale medier, det er respektløst for de menneskene man skal representere, det skal ikke ovelrates til teknologien alene.

ESM

Faktasjekk hadde aldri blitt en så stor suksess og spredd seg så godt om det ikke hadde vært for de sosiale mediene.


7 kommentarer om “Hvordan kom partiene ut av valgkampen på nettet? Referat fra NONA09

  1. Bra sammendrag. Skulle gjerne vært i salen:( Noen rare orddelinger i KR sin siste kommentar. Det hadde vært nyttig med et kort sammendrag av debatten fra ditt synspunkt. Det hadde spart dine lojale lesere for litt tid:)

    Jeg syntes det er interessant med alle kommentarene om bruken av «sosiale medier». For litt over 1 år siden, snakket nesten ingen av politikerne om å bruke internett i valgkampen. Det var først da folk så effekten av Obamas satsning at norske partier våknet.

    Det er også verdt å nevne at det tok 8 år før amerikanske politikere fant ut av hvordan de skulle bruke internett under valgkamper. Erfaringen min i Norge er at folk er skeptiske til nye ting, helt til noen lykkes. Da kjemper nordmenn om å lovprise det nye.

    Jeg tror den viktigste lærdommen fra valgkampen er at det stadig blir enklere å knytte relasjoner til folk som er interessert i det du sier. Etterfølgere på blogger, Twitter, e-postadresser, venner på Facebook, mobilnummer er eksempler på dette.. Hvordan politikere velger å bruke tilliten til folk blir avgjørende i kommende valg.

    1. Ja, helt enig i at dette ikke er et godt blogginnlegg.

      Det er bare et rotete referat, og ingenting mer:)

      Jeg skriver dem mest fordi det hjelper meg å konsentrere meg, så da tenker jeg likegjerne at jeg kan dele notatene, egentlig.

  2. Tilbaketråkk: Ukene som gikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s