Hm. Hva i all verden forventer en student av et universitetsbibliotek?

Foto: Sine Stesie CC-BY-ND

Nå har jeg studert i snart seks år, ivrig og flittig, og likevel så klarer jeg ikke gi et oppegående svar på hva jeg forventer meg av et universitetsbibliotek. Men hvorfor spør jeg?

Jeg er keynote speaker på EMTACL-konferansen som arrangeres 26-28.april i Trondheim. If I’ve Got Google, Why Do I Need You? A Student’s Expectations of Academic Libraries er tittelen foredraget har fåt.  Jeg er veldig, veldig, veldig smigret. Men så melder også prestasjonsangsten seg. Jeg har tenkt så mye på hva jeg skal si, men klarer ikke konkludere.

Hva kan jeg egentlig fortelle delegatene, som er en haug med akademiske, tech-savvy bibliotekarer? Det er i hvert fall ikke vits å fortelle dem om teknologi som bibliotekene kan benytte. For det første har de nok peiling allerede, og for det andre så kommer resten av konferansen til å gå med på å bli oppdatert på nettopp det.

Jeg er en papirløs student

Selv gikk jeg helt papirløst for omtrent et år siden. Siden jeg skriver over 600 tegn i minuttet – altså ti tegn i sekundet – er det mye bedre for meg å skrive notater på laptop. Det gjør at jeg studerer på en helt annen måte i dag enn jeg gjorde da jeg gikk på videregående og eksisterende programvare og nett var mye dårligere. Her er noen eksempler:

  • Jeg bruker Google Docs med Google Gears, så jeg har tilgang til notatene også offline. Den viktigste grunnen er at det er raske hurtigtaster for å formatere teksten (f eks bulletpoints), og det er akkurat nok funksjonalitet til det jeg trenger for å skrive notater. Backup og autolagring er bonus.
  • Jeg bruker Evernote til å samle alle notater og relevante dokumenter, for eksempel pensumplaner og tidligere eksamensoppgaver, som gjør at de også er tilgjengelig på min iPod Touch.
  • Jeg kjøper aldri pensumbøker, men låner dem i stedet på biblioteket, og skriver notater mens jeg leser (jeg klarer å skrive samtidig som jeg leser), og redigerer så disse notatene etterpå. Eller lager flashcards, for eksempel begreper samfunnsvitenskaplig metode.
  • Jeg har lagt inn nøkkelord for søk i Firefox som lar meg søke i norsk og engelsk Wikipedia direkte fra menylinjen.
  • Når jeg har samarbeidsprosjekter får jeg overbevist medstudentene om at vi skal bruke en delt mappe i GoogleDocs eller i Dropbox. (Og det funker! I januar leverte vi rapporten i Eksperter i Team en uke før fristen og fikk til og med en A..)

Men dette er jo untak. Det er jo ikke vanlig for studenter å holde på slik. Og om jeg bruker foredraget på å snakke om mine egne, nerdete vaner så sier det jo nettopp ingenting om studentenes forventninger til universitetsbiblioteket. Min oppgave er å bidra med et studentperspektiv. Men jeg er ikke en typisk student. Jeg bruker uforholdsmessig mye tid på å sette meg inn i nye verktøy. (Jeg spør meg av og til om jeg ikke bruker så mye tid at det egentlig er ineffektivisering jeg driver med.)

De unge kan mindre enn man tror!

En kjepphest: teknologikompetansen til de unge (under 25 eller 20 år) er sterkt overvurdert. Det ser jeg hele tiden.Jeg må stadig hjelpe medstudenter og venner med det som fra et nerdeperspektiv er enkle oppgaver (Eksempel: Hvordan lager man filter i Gmail?). Men jeg føler ikke jeg leverer varene ved å bruke 45 minutter på å fortelle publikummet at dagens unge kan mye mindre enn de tror, når det bare er basert på noenlunde kvalifisert synsing.

Men det hadde kanskje vært en øyeåpner å for en gangs skyld gi eksempler på alt de unge ikke kan (for vi pepres med eksempler på alt unge faktisk kan).

Tech Support Cheat Sheet fra xkcd
Jeg kjenner meg litt for godt igjen her. Tech Support Cheat Sheet fra xkcd

Kanskje jeg bare skal glemme bibliotekene?

Jeg tror ikke studentene forventer noe fra bibliotekene utover at de kan fortelle dem hvor boka står i bokhylla. De studentene som kommer rett fra videregående har ikke noen forestilling om hva et akademisk bibliotek er.

Jeg har studert snart i seks år, og jeg har store problemer med å forstå hvordan jeg for eksempel søker i en tidsskriftdatabase eller i det hele tatt søker effektivt etter bøker hos BIBSYS. Og det er fort gjort at man som student rett og slett føler seg dum – for det virker jo som tjenestene og søkefeltene er sånn av en grunn. Men de er laget på en måte som passer en bibliotekars tenkemåte, ikke en student.

Det er kanskje det som er universitetsbibliotekenes største utfordring. Det finnes fantastisk mye teknologi, men hvordan skal universitetsbibliotekene kunne utforme tjenester som gjør at folk klarer å bruke dem? Hvordan skal universitetsbibliotekene sørge for at de ikke legger opp til å bli IT-support i stedet for bibliotekarer?

Kanskje bibliotekene skal glemme hva studentene forventer av dem, og heller sette seg ned og se på hvilke behov studentene har som de ikke aner om bibliotekene kan hjelpe dem med.

Last day before final exam. Foto: Pragmagraphr CC-BY-NC-ND

Hvilke behov har studentene?

Da skulle man vel helst gjort både kvalitative og kvantitative undersøkelser, men her er problemer jeg har hatt i løpet av mine seks år som student hvor universitetsbiblioteket kanskje kunne hjulpet meg:

  • Jeg skal skrive en semesteroppgave eller hjemmeeksamen. Men hvordan siterer jeg? Hvordan vet jeg hvilket sitatsystem jeg skal bruke?
  • Jeg skal skrive en oppgave og lurer på om det finnes noen bra bøker om dette temaet. Men hvorden vet jeg hva skal jeg søke på? Hvordan vet jeg om det er en bra bok?
  • Jeg skal skrive en oppgave og har lyst til å sette meg inn i den eksisterende forskningen. Jeg forsøkte først Wikipedia, men det var ikke så mange referanser der. Hvor skal jeg søke? I en tidsskriftdatabase? Hvordan vet jeg hvilken tidsskriftdatabase jeg skal bruke?
  • Jeg har funnet en del tidsskriftartikler. Men hvordan vet jeg om de er bra? Og hvordan får jeg lest dem?

Hovedforskjellen mellom studentene som brukere av universitetsbiblioteket og akademikerne er jo at sistnevnte har såpass med erfaring og bakgrunnskunnskap at de gjenkjenner navnene på anerkjente forskere og tidsskrifter. Ferske studenter har ikke det filteret.

Hjelp!

Jeg skrev denne blogposten for å forsøke å rydde i tankene, men jeg klarer ikke helt å konkludere. Hva skal jeg snakke om? Hva burde med?

  • Eksempler på hvordan jeg som papirløs student arbeider?
  • Eksempler på alt en typisk student i dag ikke kan?
  • Eksempler på bibliotekstjenester som er laga på en måte som jeg som student ikke forstår?
  • ..eller noe helt annet?

Konferansen arrangeres ved NTNU, og jeg gjetter invitasjonen kom etter at jeg blant annet har krangla på NTNUs bruk av It’s:learning og arbeidet mitt i AltUnd, som jobbet med undervisningskvaliteten ved NTNU.

20 kommentarer om “Hm. Hva i all verden forventer en student av et universitetsbibliotek?

  1. Her har du jo foredraget fiks ferdig. BRA! Men, jeg tror ikke det er sant at studentene ikke forventer seg noe utover det å finne boka. Jeg tror biblioteker i fremtiden må tilrettelegge for gode fysiske miljø, med fine attraktive stillesoner. Den Sorte Diamant i Danmark har jo blitt en kjempe suksess. Det digitale fortrenger ikke det fysiske, noe mange i dag forestiller seg. Det fysiske er kanskje mer viktig enn noensinne.

    1. Mja, forventninger er jo et ord vi kan diskutere hva betyr da, hehe.

      Jeg tror i det hele tatt at det er veldig, veldig mye bibliotekene kan gjøre som ville gjort studentenes hverdag bedre og som de ville satt pris på. Men jeg tror kanskje ikke de går rundt og tenker på hva de ønsker seg..

      Her er forøvrig noen innspill jeg fikk på Twitter:

      @carlchristian
      Av erfaring vet vi jo at halve jobben er gjort når vi stiller de rette spm. Kanksje det også er viktigste signal til UB?

      @jorgenemerslund
      Synes du kommer inn på det på bloggen – studentene vet ikke hva de forventer av bib. Besøkte selv færre ganger enn år studert

      @gstene
      ideer: 1) forventer at UB, skjønner internett og gir deg tilbudene derfra – finne/bestille/administrere. 2) forventer penusmliste
      3)forventer egen bibl. profil som kan vise relatert stoff/bøker /artikler/bio av forf. 4) forventer ansatte som begynner å prege…
      …hvordan internett – kategoriserer, bygger triggerord, og hva den semantiske web (web 3.0) er slik at du lærer hva fremtiden
      ..i vår digitale hverdag bringer – Bibliotekarer har de aller beste forutsetninger for å definere og beskrive vår fremtid.

      @lindeber
      Jeg vet i hvert fall at jeg har savnet tilgang til vit.artikler etter at jeg ble ferdig. Digg å kunne lese «alt» fra Google Scholar

  2. Gleder meg til å høre foredraget ditt på Emtacl!

    Når det gjelder de tingene som biblioteket kanskje kunne hjulpet deg med er det slike ting vi stadig får spørsmål om, noe av det holder vi også kurs i. Det som er viktig er at studentene faktisk spør oss når de trenger hjelp, vi bibliotekarer løper sjelden etter folk… Kanskje det var det vi skulle gjort litt mer, vi har sikkert et stykke å gå ndg. markedsføring av hva vi kan og driver med.

  3. Alltid en fryd å lese deg, Ida. Her kommer du innpå mange momenter som du bør ha med i foredraget ditt. Jeg har etter en del år i arbeidslivet tatt fatt på studier igjen og nikker gjenkjennende til mange av dine «nerdevaner» med bruk av Google Docs, Evernote, Google Scholar, Mendeley, Dropbox, delicious, etc. Det fungerer ypperlig, er tidsbesparende og skaper god læring for meg. Jeg bruker sjelden å gå innom universitetsbiblioteket på Dragvoll, og er alltid like frustrert når jeg må inn i labyrinten it’s Learning eller søke i Bibsys. Problemet er et jeg ikke kan det, til tross for at jeg har studert i mange mange år og anser meg selv for både praktisk og digitalt dannet, men jeg har aldri fått opplæring og det er for vanskelig å få oversikt. Du skriver:

    «Og det er fort gjort at man som student rett og slett føler seg dum – for det virker jo som tjenestene og søkefeltene er sånn av en grunn. Men de er laget på en måte som passer en bibliotekars tenkemåte, ikke en student.»

    Jeg tror det konkluderende budskapet ditt bør ligge her. Universitetsbibliotekene bør være flinkere til å tilrettelegge for studentene, invitere til sosial bruk (se til Facebook sitt brukersnitt) og som Brandtszæg skriver, blir attraktive stillesoner desto viktigere med gode digitale vaner.

    Lykke til og god påske!

    1. Hei Morten, og takk for skryt :D

      ..jeg ser du understreker behovet for å tilrette legge for sosial bruk. Hva er bakgrunnen for at du mener det er riktig? Har du noen eksempler på tilfeller der du skulle ønske at tjenestene var mer sosiale?

  4. Jeg synes du er på god veg (kanskje til og med ferdig) til et spennende foredrag jeg gleder meg til å høre på Emtacl :-)

    Du er inne på mange av de samme spørsmålene som bibliotekansatte på universitets- og høgskolebibliotek mer eller mindre daglig spør seg om – hva trenger og ønsker studentene og hvordan ser morgendagens bibliotek ut.

    Jeg er enig med deg i at du nok er mer «hardcore» når det gjelder bruk av digitale ressurser enn det mange (de fleste?) studenter faktisk er. Noe du også er inne på i din opplevelse av hvor mange det er som trenger din hjelp – den samme observasjonen har jeg selv gjort. Jeg har derfor ofte undret meg på hvorfor unge hele tiden tillegges en langt større digital kompetanse enn det de egentlig har.

    Og fordi den digitale kompetansen er varierende og de digitale kildene økende, driver idag de fleste UH-bibliotekene ganske utstrakt undervisning i sine digitale ressurser og bruken av dem. Du har nok absolutt et poeng når du sier at det kan være noe (galt) med tjenestene når man trenger å undervise i dem. Vår opplevelse er allikevel at det ikke er hele svaret og at nettopp manglende digital kompetanse nok også spiller en rolle.

    Angående morgendagens bibliotek så er jeg enig med Brandtzæg – det ene trenger ikke utelukke det andre. Antagelig går vi mot en utvikling der våre tjenester blir/bør være tilgjengelige via mobile plattformer (tilgang til hvasomhelst nårsomhelst fra hvorsomhelst) mens våre bygg blir tilholdssted og arenaer for kommunikasjon, lesing, sosial interaksjon og stille kontemplasjon. Og adgang til våre analoge ressurser :-)

    Når dette er sagt – jeg tror nok norske studenter også må gå i seg selv. Fra et bibliotekperspektiv opplever vi svært stor forskjell på utenlandske studenters bruk av oss og norske. De utenlandske er langt mer målbevisste, vet hva de vil ha, er fokuserte og har et langt mer bevisst forhold til bruk av bibliotek og de synes å har et langt mer «selvfølgelig» forhold til oss og våre tjenester. Mener ikke med det å si at alle norske studenter er «slappinger», bare at vi merker forskjell.

    Uansett – gleder meg til å høre foredraget ditt – dine tanker og refleksjoner er meget viktige.

    Vennlig hilsen
    Espen :-)

    1. Med mitt perspektiv fra brukervennlighet, så kan jeg jo bare konkludere med at om det trengs en forklaring, så er det noe galt på tjenesten, hehe.

      Det jeg tenker er at det er synd hvis bibliotekene må bruke ressurser på å lære opp studentene i så grunnleggende tjenester som å logge seg inn i en tidsskriftdatabase eller hvordan bruke VPN for å få tilgang til flere ressurser

      Nettopp om man skal heve nivået på de norske studentene hadde det vel vært bra om de i stedet for å lære hvordan de finner en artikkel, et tidsskrift eller en bøker av en gitt forsker, om de heller kunne lære om hva som er en god måte å i det hele tatt gjenkjenne en god artikkel, hvordan gjenkjenne et anerkjent tidsskrift eller en renonnmert forsker?

      Da er det jo nettopp mer enn ren teknisk kompetanse som skal til!

      ..jeg er nok enig i at norske studenter nok har mye å lære. Men spørsmålet er om det heller handler om kildekritikk og digital kompetanse i skolen, og at det er så stor andel i Norge som tar høyere utdanning? Eller kanskje utvekslingsstudentene som kommer til Norge uansett er hakket mer ressurssterk enn en gjennomsnittlig norsk student, siden de i det hele tatt har somlet seg til landet? (Jeg vet ikke!)

      Tror (dessverre) det hjelper lite å bare be de norske studentene om å skjerpe seg.. (Når skal man fortelle dem det? Og hvem skal fortelle dem det? Og hvem skal i det hele tatt fortelle dem hva det vil si og innebærer at de skjerper seg?)

      Stillesoner er fint – men jeg føler at universitene burde klare å hoste opp noen gode arbeidslokaler uten å måte ete av bibliotekenes arealer!

      1. «…Nettopp om man skal heve nivået på de norske studentene hadde det vel vært bra om de i stedet for å lære hvordan de finner en artikkel, et tidsskrift eller en bøker av en gitt forsker, om de heller kunne lære om hva som er en god måte å i det hele tatt gjenkjenne en god artikkel, hvordan gjenkjenne et anerkjent tidsskrift eller en renonnmert forsker?…»

        Og selvfølgelig underviser vi studentene i dette også. Jeg holdt på å si tvertimot – en stund trodde vi da også at det var det vi kunne konsentrere oss om. Over tid har det vist seg at det ikke var fullt så enkelt og at vi måtte undervise i mer «tekniske» og fundamentale ferdigheter også. Studentene er komfortable og vante med datamaskiner osv. ut fra et fritids-, spille-, chatte- og «laste-ned-musikk-her-og-der»- perspektiv. Ingen tvil om det.
        Derimot har det vist seg at kompetansen/evnen/lysten til å bruke datamaskiner konstruktivt, fokusert og å ha tålmodighet til målrettede søk (selv på superenkle Google) har vist seg å ha langt større spredning enn det enn skulle tro.

        Det samme gjelder «vantheten» til å bruke bibliotek og dets tjenester overhodet.

        Dette ser vi også gjenspeilet i bruken av digitale filer kontra utskrifter – til tross for at de fleste studentene idag har både minnepinner og bærbare datamaskiner og bibliotekene i stadig større grad har såvel artikler som bøker i digital form, har mengden utskrifter eksplodert. Noe som egentlig er litt overraskende og har vært et tankekors for oss.
        I dette vil vi kanskje se en endring med iPad´ens og andre kommende produkters (store?) utbredelse og forhåpentligvis forbedrede kvalitet i forhold til lesing på skjerm.

        Jeg nok mange faktorer spiller inn i forhold til alt dette – tidligere erfaringer/praksis, hva man er «stimulert» til gjennom forutgående utdanning og lignende. I tillegg kommer kanskje en utbredt oppfatning (som en også finner i økende grad i pressen) om at en klarer seg lenge med Google og/eller WikiPedia. Paradokset med det sistnevnte er at de klarer man seg ikke med alene uten å ha såpass kompetanse innen et fagområde allerede at en klarer å skille skitt fra kanel.

        Til slutt – dette er ikke ment som kritikk – egentlig tvertimot. Jeg er ganske pragmatisk og tenker at «sånn er det» – og så må vi forholde oss til det og legge opp våre tjenester etter det. Vi må ha noe for dem som bruker Evernote (knallbra program), Dropbox og lignende, og så må vi ha noe for alle dem som skriver ut og som foretrekker andre former enn de digitale.
        Samtidig vil vi fortsette å jobbe for å gi tilbakemeldinger til alle våre leverandører (det er dessverre ikke vi som bestemmer grensesnittene…) om mulige forbedringer osv. , samtidig som vi lokalt gjør det vi kan for å gjøre ressursene våre så tilgjengelige som mulig på en så intutiv måte som mulig (i tillegg til de interaktive kursprogrammene (og podcastene) vi legger ut).

        Vennlig hilsen,
        Espen :-)

        PS: Angående de utenlandske studentene – ja, til en viss grad, men ikke bare. De kommer fra ulike kår, de som oss.

  5. Først og fremst – gratulerer!

    Videre – ikke forveksle sommerfugler i magen med prestasjonsangst. To forskjellige ting :-)

    Når det gjelder foredraget, så er jeg enig i de andre her som sier at du bør si noe om «alt» dette som er nevnt over.

    Du bør også si noe om hvordan bibliotekene – og særlig universitetsbibliotekene – ser seg selv i det elektroniske universitet. Som du er inne på, handler dette noe om studentenes forventninger.

    Men det handler også om hvordan man plasserer seg mht lagring av f.eks podcaster av forelesninger (dette ansees jo nå enten som en privatsak for den enkelte professor – eller som en sak for IT-avdelingen).

    Hvordan plasserer man seg i forhold til læringssystemer?
    Hvordan er man offensiv i forhold til den enkelte student og deres kildebruk underveis i studiet (mao offensivt «oppsøker» studenter på ulike studier mht kilder, hva man kan tilby mm.) Her kan du nok hente mye fra din Its-learning-kritikk tidligere.

    Du skriver at dine studievaner er i overkant digitale – det er helt riktig. Men hva skjer om 3-5 år? Hvordan vil «pads» spille inn? (Vet at du tror dette er for bestemor – tror du har feil – men det en annen historie. Hør This week in Google #36 – og Jeff Jarvis’ betrakninger rundt dette som konferansemaskin – kan kobles til studier.)

    Du har bygget opp en egen studiemetodikk. Det må alle gjøre – hva kan bibliotekene gjøre for å forbedre denne jobben? (I overkant kanskje med Minority Report-style tenkende app som gir deg kilder mens du skriver – men bl.a. Zemanta gjør dette allerede i en viss grad.)

    Vel, det var noen kjappe tanker.

    1. Forelesninger som er digitale er det nok mer og mer ordnede former for, MIT har sitt «open courseware consortium» (og Yale og Berkeley har lignende), og NTNU, UiO og UiS kommer diltende etter, f eks med NTNUs OpenNTNU. http://ntnu.no/openntnu
      (Som har en fin bug som gjør at Per Morten Schiefloe står som foredragsholder på samtlie forelesninger.. hehehe)

      …jeg har sett så lite utvikling av mine medstudenters kompetanse de siste 5 årene, at jeg har liten tro på noen eksplosjon av studiemetodikken de neste 5 årene heller. Folk blir flinke på det de bruker tid på, og det unge elever bruker tid på er å gjøre det de synes er gøy, og elever flest synes ikke det å researche ulike digitale verktøy er det morsomste man kan bruke fritida si på.

      ..så siden de ikke gjør det selv, må (bør?) noen lære dem det, akkurat som noen lærte dem å skrive og lese. Penn og papir er uslåelig som verktøy fordi det ikke er noe å lære. Men det er klart, iPad er jo et stort skritt fremover i forhold til brukervennlighet – men det fordrer jo også der at man faktisk kjenner til den programvaren som kan bistå til den oppgaven man skal løse. Og plutselig trenger man opplæring likevel..

      1. Jo, jeg vet at en del universiteter har lagt ut podcaster – men dette er det universitetet og ikke universitetbiblioteket som har gjort. Bibliotekene har vært veldig stille i denne sammenhengen.

        Hvorfor indekserer og lagrer ikke de podcastene? De har et særskilt formidlings- og gjenfinningsansvar. Ditto f.eks for hovedfagsoppgaver og doktorgrader. Iom at universitetene har omskiftende strukturer på institutter ol, er det viktig å ha en fast base. Dette bør/kan være universitetene.

        Ang studieteknikk/PC-bruk. Den blir kanskje ikke nevneverdig bedre, men etterhvert nå kommer det studenter som har brukt PC i hele skoletiden. Med bedre verktøy (og ofte bedre foreldre) enn tidligere. Mao vil det endre seg.

      2. «…, og NTNU, UiO og UiS kommer diltende etter,….»

        Det handler nok ikke så mye om å «dilte etter» som det handler om å kartlegge og å gjøre erfaringer med hva det er studentene egentlig ønsker/trenger, slik at ressursene vi legger ut/tilrettelegger virkelig blir til nytte… ;-)

        Og nettopp derfor skal det bli så spennende å høre foredraget ditt i Trondheim – du har helt tydelig reflektert mye rundt dette.

        Vennlig hilsen,
        Espen :-)

  6. Spennende!
    Deler du foredraget med oss i ettekant?

    (og må innrømme at jeg er litt misunnelig. At jeg ikke hadde litt høyere internettentusiasme da jeg studerte! Alle de fine hjelpemidlene jeg kunne brukt!!)

  7. Takk for eit underholdande foredrag på emtacl!

    Eg håpar at innlegget ditt hjalp mange til å åpne noken nye synsvinklar på fleire relevante og viktige tema for biblioteka – sjølv trur eg mange fekk noko å tenke igjennom. Det er sjeldant ein klarer å oppnå meir på ein dag…

    Og som (tidligare) ansvarlig for BIBSYS Ask – takk for hjelpa med å avlive det søkeskjermbildet!
    (men rett skal vere rett – det er eit skjermbilde som er designa for bibliotekarar, ikkje studenta…)

    Prøv gjerne vår neste versjon av Ask – håper den fell bedre i smak – http://ask.bibsys.no/ask2

    1. Hei!

      Ja, jeg må jo si at jeg ikke mener jeg har svarene – men folk har nok godt av å bli pirket litt i av og til, hehe.

      Jeg har sett en del på Ask2 tidligere, og synes dere er inne på mye riktig, men jeg forstår liksom ikke helt hvordan resultatene prioriteres. Føler ofte jeg får mer relevante treff av å søke etter bøker på Amazon for eksempel, og det er jo synd hvis det er sånn..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s