
Nå har jeg studert i snart seks år, ivrig og flittig, og likevel så klarer jeg ikke gi et oppegående svar på hva jeg forventer meg av et universitetsbibliotek. Men hvorfor spør jeg?
Jeg er keynote speaker på EMTACL-konferansen som arrangeres 26-28.april i Trondheim. If I’ve Got Google, Why Do I Need You? A Student’s Expectations of Academic Libraries er tittelen foredraget har fåt. Jeg er veldig, veldig, veldig smigret. Men så melder også prestasjonsangsten seg. Jeg har tenkt så mye på hva jeg skal si, men klarer ikke konkludere.
Hva kan jeg egentlig fortelle delegatene, som er en haug med akademiske, tech-savvy bibliotekarer? Det er i hvert fall ikke vits å fortelle dem om teknologi som bibliotekene kan benytte. For det første har de nok peiling allerede, og for det andre så kommer resten av konferansen til å gå med på å bli oppdatert på nettopp det.
Jeg er en papirløs student
Selv gikk jeg helt papirløst for omtrent et år siden. Siden jeg skriver over 600 tegn i minuttet – altså ti tegn i sekundet – er det mye bedre for meg å skrive notater på laptop. Det gjør at jeg studerer på en helt annen måte i dag enn jeg gjorde da jeg gikk på videregående og eksisterende programvare og nett var mye dårligere. Her er noen eksempler:
- Jeg bruker Google Docs med Google Gears, så jeg har tilgang til notatene også offline. Den viktigste grunnen er at det er raske hurtigtaster for å formatere teksten (f eks bulletpoints), og det er akkurat nok funksjonalitet til det jeg trenger for å skrive notater. Backup og autolagring er bonus.
- Jeg bruker Evernote til å samle alle notater og relevante dokumenter, for eksempel pensumplaner og tidligere eksamensoppgaver, som gjør at de også er tilgjengelig på min iPod Touch.
- Jeg kjøper aldri pensumbøker, men låner dem i stedet på biblioteket, og skriver notater mens jeg leser (jeg klarer å skrive samtidig som jeg leser), og redigerer så disse notatene etterpå. Eller lager flashcards, for eksempel begreper samfunnsvitenskaplig metode.
- Jeg har lagt inn nøkkelord for søk i Firefox som lar meg søke i norsk og engelsk Wikipedia direkte fra menylinjen.
- Når jeg har samarbeidsprosjekter får jeg overbevist medstudentene om at vi skal bruke en delt mappe i GoogleDocs eller i Dropbox. (Og det funker! I januar leverte vi rapporten i Eksperter i Team en uke før fristen og fikk til og med en A..)
Men dette er jo untak. Det er jo ikke vanlig for studenter å holde på slik. Og om jeg bruker foredraget på å snakke om mine egne, nerdete vaner så sier det jo nettopp ingenting om studentenes forventninger til universitetsbiblioteket. Min oppgave er å bidra med et studentperspektiv. Men jeg er ikke en typisk student. Jeg bruker uforholdsmessig mye tid på å sette meg inn i nye verktøy. (Jeg spør meg av og til om jeg ikke bruker så mye tid at det egentlig er ineffektivisering jeg driver med.)
De unge kan mindre enn man tror!
En kjepphest: teknologikompetansen til de unge (under 25 eller 20 år) er sterkt overvurdert. Det ser jeg hele tiden.Jeg må stadig hjelpe medstudenter og venner med det som fra et nerdeperspektiv er enkle oppgaver (Eksempel: Hvordan lager man filter i Gmail?). Men jeg føler ikke jeg leverer varene ved å bruke 45 minutter på å fortelle publikummet at dagens unge kan mye mindre enn de tror, når det bare er basert på noenlunde kvalifisert synsing.
Men det hadde kanskje vært en øyeåpner å for en gangs skyld gi eksempler på alt de unge ikke kan (for vi pepres med eksempler på alt unge faktisk kan).

Kanskje jeg bare skal glemme bibliotekene?
Jeg tror ikke studentene forventer noe fra bibliotekene utover at de kan fortelle dem hvor boka står i bokhylla. De studentene som kommer rett fra videregående har ikke noen forestilling om hva et akademisk bibliotek er.
Jeg har studert snart i seks år, og jeg har store problemer med å forstå hvordan jeg for eksempel søker i en tidsskriftdatabase eller i det hele tatt søker effektivt etter bøker hos BIBSYS. Og det er fort gjort at man som student rett og slett føler seg dum – for det virker jo som tjenestene og søkefeltene er sånn av en grunn. Men de er laget på en måte som passer en bibliotekars tenkemåte, ikke en student.
Det er kanskje det som er universitetsbibliotekenes største utfordring. Det finnes fantastisk mye teknologi, men hvordan skal universitetsbibliotekene kunne utforme tjenester som gjør at folk klarer å bruke dem? Hvordan skal universitetsbibliotekene sørge for at de ikke legger opp til å bli IT-support i stedet for bibliotekarer?
Kanskje bibliotekene skal glemme hva studentene forventer av dem, og heller sette seg ned og se på hvilke behov studentene har som de ikke aner om bibliotekene kan hjelpe dem med.

Hvilke behov har studentene?
Da skulle man vel helst gjort både kvalitative og kvantitative undersøkelser, men her er problemer jeg har hatt i løpet av mine seks år som student hvor universitetsbiblioteket kanskje kunne hjulpet meg:
- Jeg skal skrive en semesteroppgave eller hjemmeeksamen. Men hvordan siterer jeg? Hvordan vet jeg hvilket sitatsystem jeg skal bruke?
- Jeg skal skrive en oppgave og lurer på om det finnes noen bra bøker om dette temaet. Men hvorden vet jeg hva skal jeg søke på? Hvordan vet jeg om det er en bra bok?
- Jeg skal skrive en oppgave og har lyst til å sette meg inn i den eksisterende forskningen. Jeg forsøkte først Wikipedia, men det var ikke så mange referanser der. Hvor skal jeg søke? I en tidsskriftdatabase? Hvordan vet jeg hvilken tidsskriftdatabase jeg skal bruke?
- Jeg har funnet en del tidsskriftartikler. Men hvordan vet jeg om de er bra? Og hvordan får jeg lest dem?
Hovedforskjellen mellom studentene som brukere av universitetsbiblioteket og akademikerne er jo at sistnevnte har såpass med erfaring og bakgrunnskunnskap at de gjenkjenner navnene på anerkjente forskere og tidsskrifter. Ferske studenter har ikke det filteret.
Hjelp!
Jeg skrev denne blogposten for å forsøke å rydde i tankene, men jeg klarer ikke helt å konkludere. Hva skal jeg snakke om? Hva burde med?
- Eksempler på hvordan jeg som papirløs student arbeider?
- Eksempler på alt en typisk student i dag ikke kan?
- Eksempler på bibliotekstjenester som er laga på en måte som jeg som student ikke forstår?
- ..eller noe helt annet?
Konferansen arrangeres ved NTNU, og jeg gjetter invitasjonen kom etter at jeg blant annet har krangla på NTNUs bruk av It’s:learning og arbeidet mitt i AltUnd, som jobbet med undervisningskvaliteten ved NTNU.

Legg igjen et svar til Espen Skjoldal Avbryt svar