«Facebook-mail»: Hva er det, hva er problemet, og hva er fordelene?

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier, og du kan bestille den nyeste, som kom i 2015.

Bestill bok om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Ja, så har Facebook presentert sitt nye meldingssystem, som vil bli rullet ut de kommende månedene gjennom invitasjoner (og på Twitter er jakten på invitasjoner allerede i gang.. Dette minner litt om Google Wave, gjør det ikke?)

Så, her får du min kortversjon om hva det er, og hva problemene og fordelene er.

Hva er det?

Så først, hva er det? Det er ikke et e-post-system, slik mange trodde. Ikke så rart egentlig – Google gjør en veldig god jobb med sitt epostprodukt Gmail, og å prøve å utfordre dem med et rendyrket epost-system ville vært å utfordre dem på hjemmebane. (Slik MySpace i sin tid gjorde: i et forsøk på å holde på brukerne sine ga de dem e-post i tillegg).

I stedet så forsøker Facebook å samle all kommunikasjonen du har med de du «virkelig bryr deg om», uansett kanal. SMS, e-post, chat og Facebook-meldinger samles alt sammen med en historikk. I Facebooks egne ord:

You decide how you want to talk to your friends: via SMS, chat, email or Messages. They will receive your message through whatever medium or device is convenient for them, and you can both have a conversation in real time.  You shouldn’t have to remember who prefers IM over email or worry about which technology to use.  Simply choose their name and type a message. Les mer

Så nå kan du kommunisere med folk som ikke er på Facebook, også via Facebook. Og om du for eksempel chatter med noen, så kan du bare lukke chatten, for hvis de fortsetter å skrive til deg, så kan det leveres til deg gjennom SMS eller melding eller e-post, avhengig av dine settings (og hvor vedkommende ønsker å kontakte seg, så vidt jeg forsto).

Hva er problemet?

Inntrykket jeg fikk fra presentasjonen er at Facebook har testet systemet internt, og at de har tweaket det til de synes det har fungert. De la også mye vekt på tenåringenes oppførsel, som i stadig mindre grad bruker e-post. «We think this is the way the world is going», sa Zuckerberg.

Man har flere tråder med én person

Zuckerberg sa, «In e-mail, you have multiple threads with one person. But it’s not like that in real life. You just have one thread with each person.» Derfor har Facebook ikke subject lenger, alt som er med én person samles. Problemet er jo at man har jo ulike «tråder» med samme person.

Jeg kan snakke med en venninne om hva vi skal gjøre i kveld og hva vi skal lage til middag, vi kan ha en samtale gående om hvor vi skal dra på ferie neste sommer, vi kan diskutere en link, vi kan fortelle hverandre hvor vi er. Dette er samtaler som løper parallelt, og det er stort sett ikke noe problem. I denne sammehengen er det ikke til hjelp at alt listes opp kronologisk.

At noen er viktig for meg betyr ikke at alt de sier er viktig

Det andre problemet med at alt fra en person legges inn i en tråd, er at det er ikke alt en person sier som er like viktig. Facebooks nye meldingssystem sin store fordel er at det skal kunne la deg filtrere, og si noe om hvilke meldinger som er viktige fra en person, og hvilke som ikke er viktige. Om noen vil si at de er 5 minutter forsinket, så er det viktig at det når meg.

Men hva om den samme personen, som jeg kanskje liker å møte, også hele tiden sender meg linker og meldinger med masse ting jeg ikke er interessert i? Altså, for å bruke eksempelet som noen stilte på presentasjonen, selv om jeg er glad i Mamma, og hun er viktig, så er jeg jo ikke glad i alle e-postene med «funny cat pics»? Det kan bli lettere at viktig informasjon drukner når alle tråder og alle kommunikasjonskanaler kombineres.

Tenåringers oppførsel i dag er ikke nok til å spå om fremtiden

Facebooks COO, Sheryl Sandel, uttalte i juni følgende:

I hate to be the bearer of bad news, but in consumer technology, if you want to know what people like us will do tomorrow, you look at what teenagers are doing today. And the latest figures say that only 11 percent of teenagers e-mail daily. So e-mail — I can’t imagine life without it — is probably going away. So what do teenagers do? They SMS and increasingly, they use social networking.

Jeg er nok helt enig med Sheryl at det kanskje blir stadig færre som bruker e-post som en viktig kanal for å holde kontakten. Det interessante vil jo være hvor mange av disse tenåringene som kommer til å bruke e-post om 10 år, når de har trådd inn i arbeidslivet. Passer chat alltid?

Tenåringene kan chatte for å få privatliv, og det forsvinner nå

Tenåringenes hyppige bruk av chat handler også om privatliv. Har du noen tenåringer som Facebook-venner har du sikkert sett veggposter av typen «Kom på chatten!! Jeg må snakke med deg!». Nettopp chatten har vært en av svært få steder på Facebook hvor kommunikasjonen faktisk er flyktig og har blitt borte etter at man har kommunisert.

Med det nye meldingssystemet så forsvinner nettopp noe av det som kanskje har vært mest appellerende med chat for tenåringene. Hvordan kan du nå vite at noen ikke viser fram meldingen du sendte til han du er forelska i? At de står et annet sted og ler av deg? Eller at det var noen andre som var logget inn, og du ikke har fått sjekket at det var den som virkelig skulle lese det, som var den eneste som fikk lese det?

Mer umiddelbar er ikke nødvendigvis bedre

En annen litt underlig feilslutning som Zuckerberg kom med var, med utgangspunkt i tenåringenes bruk, «we think more people will IM in the future. It’s better, because it’s more immediate and more simple.»

Ut i fra et lignende resonnement så burde jo alle ha sluttet å lese bøker og høre på radio da papiravisene kom. Mer korthugd, mer sanntid (aka «realtime») er jo ikke nødvendigvis bedre – det kommer jo helt ann på hva formålet er. Nettopp fordi IM er mer korthugd og umiddelbart så skjer jo dette selvfølgelig oftere enn kommunikasjon i litt lengre form, men det betyr jo ikke at det er mindre viktig. (Å be om unnskyldning for eksempel er noe jeg mye heller gjør med en god del 1000 tegn til rådighet og god tid til å tenke meg om heller enn å chatte..)

En av de som presenterte det nye meldingssystemet, snakket om sin Bestemor på 90 år som hadde samlet på alle brevene hun fikk da hun datet det som senere ble hennes mann. Og med Facebooks evige kommunikasjonshistorikk, så har nå vår generasjon fått noe tilsvarende. Men er hver eneste setning utvekslet per chat like verdifull som et brev? Dette er ikke et retorisk spørsmål, jeg spør faktisk: om du har 30.000 kommunikasjonsinsidenter, versus 30 brev, blir det like romantisk, å se tilbake på det? Eller er jeg gammeldags nå?

I’m intensely jealous of the next generation who will have something like Facebook for their whole lives. They will have the conversational history with the people in their lives all the way back to the beginning: From «hey nice to meet you» to «do you want to get coffee sometime» to «our kids have soccer practice at 6 pm tonight.» That’s a really cool idea.Les mer

Hva er fordelene?

Slik de argumenterer for det, det jeg bet meg mest merke i, som jeg har lyst til å prøve ut selv:

  • Facebook vet mye om hvem du allerede definerer som venner, som viktige. Det kan de bruke til å filtrere alle meldingene som kommer til deg. Dette er noe annet enn å filtrere bort spam, som Zuckerberg sa: «A real person might send you a completely legitimate message, but you might just not care about what they have to say. We can filter that away.» Slike meldinger kommer i en sekundær mappe, som du kan sjekke når du vil. Blir interressant å se om det funker.
  • Folk som ikke er på Facebook kan nå også nå alle de som er på Facebook og knapt bruker andre chatklienter og andre e-post-klienter lenger. Det kan jo være ålreit.
  • Du kan velge hvilken som helst kommunikasjonskanal, og være sikker på at du når frem. Dette høres vanskelig å få til på en forståelig måte, så gleder meg til å få prøvd det ut.

Det var det. Hva tror du? Hvor tar jeg feil?

44 kommentarer om “«Facebook-mail»: Hva er det, hva er problemet, og hva er fordelene?

  1. Det er alt for enkelt å være konservativ og skeptisk til facebook-innovasjoner. Men jeg tror ikke det er ubegrunnet. Med fare for å gjenta dine poenger, her er det jeg tenker:

    For min del, og foreløbig er det kun til meg selv jeg kan generalisere, er dette en løsning på et problem jeg ikke har. Det finnes verdi i ikke-integrerte kommunikasjonskanaler (det er derfor jeg ikke blir facebook-venner med alle på twitterlisten min). Forskjellige kommunikasjonsmetoder gir muligheter og begrensninger som finnes nettopp fordi de ikke er interegrerte (spesielt til baksnakking), og det ligger også implistte forventinger til formalitet, sosiale normer og hyppighet i de forskjellige kanalene som vi bruker pragmatisk.

    Det finnes MASSE verdi i utilgjengelighet.
    Er det noe vi trenger mer fokus på i dagens cybertilværelse er det å takle forventingene om at man alltid skal være umiddelbart tilgjengelig. Mail bør ikke alltid besvares umiddelbart. Noe er viktig, noe er mindre viktig, noe krever tid til å prosesseres kognitivt, noe må faktisk tas med en gang. Alt avhenger av innholdet i kommunikasjonene og målene for den. Det er åpenbart, men det Zuckerberg uttrykker her undergraver dette. Hva betyr det at vi vil IM mer «i framtiden»? Hva vil det gå på bekostning av?

    Jeg tror problemet ligger i nettopp det Zuckerberg responderte selv i forbindelse med «The Social Network». Parafrasert, «Noen skjønner ikke at man vil bygge noe bare for å bygge noe». Og jeg mistenker at dette nok engang tilfelle: «Vi gjør det fordi vi kan, og ikke fordi vi bør».

    1. Ja, jeg er selv skeptisk avventende.

      Bildetelefoni har de jo prøvd å selge siden 60-tallet. Det er jo også tilsynelatende «bedre» (Du kan «se», ikke bare «høre»!) men folk vil ikke ha det, for nettopp i begrensningene ligger så mye av fordelene. (Du kan si «mm» med jevne mellomrom mens bestemor skravler i vei og du egentlig gjør noe helt annet f eks)

  2. Jeg vil i alle fall ikke ha mer IM. Heller tid til å tenke og svare skikkelig. Å alltid være tilgjengelig blir bare masete til slutt. Greit at de skal innføre ulike filtre og prioriteringsmuligheter, men vil man ikke da bruke like mye tid på å administrere de ulike settingene og lete etter noe viktig man filtrerte bort?

    1. Det som filtreres bort havner i en annen mappe. Så den kan du sjekke en gang om dagen, foreslo Zuckerberg, mens den andre kan du sjekke «constantly».

      Det kan man jo le av, men jeg merker jo at jeg faktisk sjekker Facebook «constantly» allerede..

  3. Jeg jobber daglig med tenåringer som lærer på ungdomstrinnet og de bruker faktisk epost ganske hyppig, så jeg er ikke så sikker i antagelsen om at tenåringer ikke bruker epost selv om en del statistikk og forskning kanskje tilsier det. Mulig jeg tar fullstendig feil her. Zuckerberg uttaler at IM er fremtiden og at epost er borte om 10 år – mye mulig det, men hvor sikker kan vi være på at Facebook er her om 5 år? Se til MySpace.

    Twitter har jo med sine lynmeldinger funnet sin nisje og fungerer godt, men mine tenåringer ler av fenomenet. Du trekker frem formål og det er viktig. Julekort, brev, meldinger, samtaler, epost og IM – alle finner sin plass langs en kontinuum av synkrone og asynkrone kommunikasjonsformer.

    Jeg tror absolutt Zuckerberg har rett i at eposten vil finne en ny og kanskje bedre form enn den vi ser i dag, men som du også trekker frem så vil det være behov for lengde og refleksjon fremfor kortfattet og impulsivt – helt avhengig av sender og mottakers behov.

    Forøvrig enig i mange av momentene levert av Knut her om verdien av utilgjengelighet. Min 85-år gamle bestemor forsøkte seg på MSN med egen konto for en tid tilbake og da hun var logget på skrev hun: «Jeg ser du er på, hvorfor svarer du ikke?». Telefonsamtalens logikk i IM-format.

    Knut har også et poeng i at Facebook bygger noe fordi de kan. Allikevel så tror jeg det kan være interessant å se hva de kan få til med all den sosiale dataen de besitter om kontakter og nettverk – og hvordan den eventuelt kan visualiseres og nyttiggjøres. Erfaringer med Priority Inbox i Gmail har ikke overbevist meg. Vi får se.

      1. Sender lekser og oppgaver til hverandre, gir beskjeder, søker jobber – men de bruker Google Dokumenter når de skal samarbeide om en oppgave. Mange bruker også epost til lagring av lekser.

        (Vi bruker Google Apps Education)

  4. Google wave kræsja vel delvis fordi konseptet var hverken fugl eller fisk (eller kanskje for mye både og). Dette fra Facebook synes litt mer begripelig. Min forutinntatte motvilje mot å legge enda flere egg oppi Facebook-korga er nesten overvunnet av nysgjerrighet. Jeg må nok prøve det for å finne ut. (Men jeg heier på Google fortsatt).

    1. Ja, altså, det som minnet meg om Google Wave var først og fremst den ivrige jakten på invitasjoner hos folk som ikke enn gang er helt sikker på om de vil ha produktet! (Og jeg er selv en av dem..)

  5. Interessant. Umiddelbar respons: jeg tenker at du snakker om IM som vi kjenner det vs mail som vi kjenner det, mens facebook snakker om en krysspolinering som representerer det beste av to verdener. Og trolig litt i tillegg. I dag grupperer vi også mail etter kronologi, og vi sender hur mange filer som helst frem og tilbake, og lagrer ufattelige mengder dødt korrespanseinnhold lokalt – sortert i to kataloger, inngående og utgående. For meg er det åpenbart at dette er fortidens løsning. Skybaserte epostmutasjoner vil tvinge seg fram. Da google wave floppet, ser jeg få andre aktører som er bedre rustet til å vinne den tronen enn facebook, som nettopp så til de grader har blitt primærarena for det digitale subjekt og tilhørende nettverk. Trolig vil de også åpne opp APIer slik at de også blir en slags mellomvare mellom ulike tredjeparter. Min motforestilling handler om forskjellen mellom det sosiale og det profesjonelle. Interaksjonen på facebook er i dag dårlig tilrettelagt for interaksjon mellom ikke-venner. Det er epostens foreløpige styrke.

    1. JEg er enig i at e-post har sine svakheter – men har ikke samtidig henholdsvis semisynkrone kommunikasjonsformer som chat og asynkrone meldingssystemer (som f. eks) e-post også fordeler som forsvinner, når man kombinerer alle sammen?

      Av og til vil man jo formidle noe til en person, og det kan haste mer eller mindre ,og avhengig av det velger man kanskje SMS, skrive på veggen, sende mail, ringe også videre. For alt må ikke frem like fort.

      Facebook synes å se på det som en svakhet ved alle andre kommunikasjonsformer at de ikke kommer fram like fort som chat, men er ikke det nettopp en del av fordelene med de andre?

      1. Takk for at du får meg til å tenke. Top of head-tilbakemelding:

        Jeg er usikker på om synkronitet er et sentralt poeng. Jeg tenker at alt blir semisynkront i en eller annen form – og har sans for at en kommunikasjonsform fungerer både i sanntid og til dialoger som spenner over tid. Og for ideen om en switch som «samler trådene», bokstavelig talt. Den lokale epostklientens og smtp-serverens æra er på hell, og jeg tror på de som spår 2011 til å bli skyens år.

        Jeg er derimot kritisk til facebooks ideer om «nettverket» som en slags lukket statisk kommunikasjonsboble, der folk må «aktiveres» for å bli kommuniserbar. Jeg betrakter nettverk som langt mer dynamisk og plastisk. Jeg er for eksempel ikke din venn, men synes du er interessant og skulle gjerne kunne sendt deg en «melding» hvis du gjør gode ting. De mest interessante meldingene kommer trolig fra folk du ennå ikke kjenner.

        Jeg er også kritisk til ideen om at subjekt til subjekt er en slags basisarkitektur for all digital kommunikasjon. Jeg mener at relasjonen subjekt til tema er mer beskrivende for min bruk av både twitter, facebook og epost. Her var Wave inne på noe. Å fjerne emnefeltet uten å erstatte det med annen støtte for tematisk filtrering tror jeg er en stor, stor feil.

  6. Takk for en fin gjennomgang av Fmail, Ida. Det er godt vi har deg!

    Et interessant aspekt ved FB er deres fokus på relasjon og deres vilje til å videreutvikle. Der andre plattformer har fokusert på åpen deling av ett format (Flickr, Vimeo, YouTube) har FB konsentrert seg om *at* folk vil dele, og gitt dem et bredt spekter av verktøy for dette. E-post var vel det eneste som manglet.

    Å tenke og ordveksle i «trådform» har vi lært av Vannevar Bush’s Memex og maskinene han inspirerte. Kontekstskift er enkelt i den virkelige verden (hvor vi kan signalisere sporveksling vha stemmeleie, kroppspråk m.v.) men vanskelig i tekstform. Om Fmail tilbyr en smart måte å bytte kontekst på vil behovet for tråder bli mindre presserende.

    Enkel veksling mellom tekst/bilde/lyd/video, kort/lang, kvikk/ettertenksom, privat/offentlig, én/flere i en samtale har sine fordeler. Adopsjon og vedvarende bruk krever at vi skjønner hvordan vi skal bruke det. Som med Google Wave kan dét bli bøygen for Fmail.

    (Invitasjoner til Fmail kan bes om på http://www.facebook.com/about/messages/ )

    1. Ja, jeg har sterk tro på at man kan venne seg til nye former å kommunisere på, at vi kan venne oss til det forbausende fort.

      Facebook har jo forsøkt å gjøre så det ikke skal være noen nettverkseffekt her: altså, Facebooks meldingssystem (‘fmail’?!) skal være like nyttig for deg uansett om motparten bruker meldingssystemet eller ikke. Blir interessant om det fungerer i praksis, eller om det er slik at alle som jobber hos Facebook staver navnet sitt helt identisk alle steder og legger inn e-posten sin i Facebook-profilen..

      Altså, om min venninne Kari ikke har e-pos-adressen sin på Facebook, men hun er vennen min på Facebook, så kommer dette til å vises som to tråder, for Facebook vet ikke at det er samme person. Om hun derimot har lagt det inn, blir det én tråd. Det kan bli vanskelig å skjønne hvorfor noe blir til en tråd og noe annet ikke..

      Lurer på hva de gjøres med subjectet i e-poster? Legger de det inn i selve meldingen, eller bare kaster de hele subjectet?

      Men ja, tror nøkkelen her er at det forsvinner en del kontekst..

  7. Mange gode motforestillinger her. Mitt umiddelbare inntrykk er at FB forsøker å gjøre for mye på én gang.
    Alle strømmer alle steder er jo et mareritt, jeg har delt livet i to e-postkontoer, Twitter og Facebook nettopp for å sortere jobb fra privat, viktig fra mindre viktig. Selv om det går an å sortere og rute informasjon med ulik verdi på ulike måter, vil det kreve en del byråkrati.

    Noe av funksjonaliteten her er jo bra, som at du kan skrive en chatmelding som blir omgjort til email/sms hvis personen er online, eller at du kan sette dine egne spesifikasjoner slik at noen henvendelser rutes dit du vil ha dem

    De historiske trådene er jeg usikker på. Ofte kan det være godt å legge ting bak seg, og starte på nytt.
    Det viktigste ved dagens lansering er vel bekreftelsen på hvordan Zuckerberg tenker; at FB skal bli nettet under nettet, det stedet hvor du organiserer all inn-og utgående informasjon og kommunikasjon. All posting fra FB, alle meldinger inn via FB, spredning av lenker via FB, overvåking av hele det sosiale systemet ditt via FB, og etterhvert antakelig mer og mer av handelen via FB.
    Det kan lett bli i meste laget.

  8. Bra beskrivelse, Ida !
    Jeg er også spent på hvordan det i praksis vil påvirke min bruk av FB-chat. I dag bruker jeg den når jeg ser at den jeg vil ha tak i er online. Hvis ikke sender jeg message eller «gammeldags» mail. Hvis man nå visker ut skillet mellom chat og melding, så blir noe av poenget borte. da kan jeg like gjerne sende mail. (Eller forsøke å huske passordet til MSN-kontoen min…)

  9. Med Fb på telefonen har jo man på en måte allerede fått en erstatning for SMS, E-post og IM i ett. Ser ikke helt hva som er nytt med dette bortsett fra graderingen av viktighet…

    1. Men på Fb i telefonen så er jo forstatt chatt og meldinger to helt forskjellige ting, og SMS er et helt annet program.

      Men her er nettopp noe av poenget og, på Facebook-presetnasjonen så fremstilte de det som om dette var så mye lettere, men hvor mye lettere er det å chatte med noen på Facebook, og så sjekke konversasjonen på enten Gmail eller Facebook? Vi har da tabs ;)

  10. Vet ikke om jeg er helt enig i overskriften – jeg tror man kan finne ut ganske mye om fremtiden ved å se på hva unge mennesker gjør – nettopp fordi vi har en tendens til å ta med oss ganske mange vaner fra ungdommen oppover i livet.

    Men – det jeg først og fremst ville si noe om er at jeg liker denne nyheten. Jeg ser veldig nytten av å ha alle konversasjoner fra en person et sted. Om Facebook kan gi meg dette, tviler jeg imidlertid på, i hvertfall slik systemet ser ut nå. Men ser ikke bort fra at det kan bli veldig bra på sikt.

    Jeg bruker f. eks. iPhone hele tiden til å kommunisere digitalt med andre. Da Apple i sin tid fortalte at de skulle komme med «unified inbox», så jeg for meg at all kommunikasjon med en person skulle komme i samme tråd.

    Men nei, det var bare at jeg skulle få alle epostkontoene i samme innboks. Skikkelig nedtur.

    Det jeg skulle ønsket meg var rett og slett et system der ALT jeg har av kommunikasjon med en person er i samme tråd. Så om jeg så på kjæresten min Nina på telefonen, så ville jeg se BÅDE e-post, SMS, telefonoppringinger, twitter DM-meldinger, ting jeg har postet på veggen hennes på Facebook, retweets hun har gjort av mine ting og omvendt osv.

    Dette kunne Apple fått til om de lagde et system for dette som alle mulige apps kunne bruke, fordi Apple lager OSet til telefonen jeg bruker. Facebook har ikke denne muligheten så det vil i beste fall bli det som finnes av kommunikasjon *på facebook*, som i grunnen er ganske begrenset.

    Gmail kunne også laget et eller annet som konkurrerte med dette. Til tross for at Google eier verdens feteste søkemotor, så er søket i gmail ganske dårlig. Og det er ingen funksjon som viser meg hva en jeg mailer og jeg har mailet om før.

    Jeg tror Facebooks forsøk på å samle kommunikasjon på ett sted er starten på å vise «folk flest» hvordan et slikt CRM-aktig system kan funke.

    I næringslivet finnes det alt drøssevis av systemer som forsøker gi deg og meg oversikt over hva du har sagt til hvem og når. Noen av de mest kjente er Highrise fra 37signals og Batchbook fra Batchblue.

    Om noen år tror jeg denne type funksjonalitet er like vanlig som at adresseboka til eposten din er koblet sammen med e-posten. «Huh, det har det da alltid vært?», sier du kanskje. Men nei, i starten var dette to forskjellige apps, som ikke engang var koblet sammen med hverandre. Helt utenkelig i dag. Og tilsvarende vil «alt vi to har snakket om» for en kontakt være basic funksjonalitet om noen år. Tipper både Google, Hotmail og Yahoo allerede forbereder oppdateringer på sine epostsystemer.

    PS. Bruker du Exchange som e-post på Windows, sjekk ut Xobni.

    1. Jeg tror definitivt det kan være potensiale i ‘fmail’, men jeg er skeptisk avventende.

      Jeg har forsøkt en rekke tjenester som kombinerer kommunikasjonen din med samme person i en tråd, og det ble egnetlig bare forvirrende. For det iv snakket om på Facebook og på e-post og på Twitter var helt forskjellige ting.. Vi hadde flere samtaler løpende parallelt, og kronologisering ble da bare forrivrrende.

      Jeg tror den som gjorde det var http://silentale.com

      Uansett, en del av de jeg andre har prøvd er blant annet

      http://threadsy.com
      Den synker Gmail, Facebook og @replies i Twitter, og viser det som samtaler, men den samler ikke selve trådene da, slik du ønsker, så sånn sett var den ikke så mye til hjelp. Ett sted å sjekke tre ting, men de tre tingene var enklere å sjekke vær for seg.

      Så har jeg også prøvd
      http://etacts.com
      Den synker med gmail, og prøver å ordne kontaktene dine ut i fra hvor viktig de er for deg, altså noe a la det Facebook mener er fordelen sin, men jeg fikk det aldri til å funke.

      Har også sjekket
      http://gist.com
      Denne har masse kul funksjonalitet, men appene og nettsida er dessverre ganske treig, og når ting tar en evighet å loade, så går man lei.

      Når du går inn på en kotnakt så viser Gist f eks siste attachments sendt mellom dere to, eller kommende avtaler i kalenderen med denne kontakten. Sånne mashups har jeg mer troen på enn å legge all kommunikasjon kronologisk.

      1. Ja, Øyvind, men det blir helelr ikke lettere av at andre har driti seg ut (eller kanskje det blir det?)

        Poenget er at jeg tror det blir vanskelig å løse på en god måte. Man må forenkle for at det skal bli forståelig, og der har Facebook vært veldgi tøffe (og det er bra ogkult!) i å kutte funksjonalitet for å gjøre det forståelig. Man kan det også gå utover nytten igjen?

        Facebook gjør utrolig mye bra, og er utrolig gode på mye, men det trenger ikke bety at de kommer til å lykkes med dette. (For eksempel, Google er utroloig dyktig på mye, men de driter seg ut av og til de og)

    2. HTC Sense for Android er inne på noe når det kommer til samling av kommunikasjon med en kontakt. Der er det riktig delt opp per kanal, men fra en kontakt er SMS, e-post, Facebook/Twitter, bilder og samtalelogg bare et klikk unna.

      Riktignok har dette programmet en del solide mangler (f. eks. vises kun mottatte SMS og fungerer kun med native e-post-app, ikke GMail, chat er ikke med osv), men jeg tror det er nettopp denne typen plattformer som er best skodd for å samle kommunikasjon for brukeren. Altså en plattform som benytter seg av åpne API’er for å samkjøre informasjon, og da helst i begge retninger.

      Facebooks visjon er bra, men inntil Facebook kan hente SMS fra telefonen min (eller en tilkoblet nettsky, f.eks. HTCSense.com), chat og e-post fra tredjepart osv vil det alltid mangle noe.

  11. Veldig bra, Ida! Og god diskusjon i tråden over her. Mye er allerede sagt, men et par poeng som jeg synes er viktig er dette med asynkron vs. synkron kommunikasjon og sortering av hva som er viktig. Når Zuckerberg sier at vi kan si noe om fremtidens kommunikasjonsmøster ved å se på tenåringers chattevaner, så mener jeg det blir litt problemtisk. I mange situasjoner er det store fordeler å kunne kommunisere asynkront, og det er ikke alltid chat passer, som du skriver. Dette har noe med vår tids/livssituasjon å gjøre. Dersom kommunikasjonen primært skal være synkron, blir det også vanskeligere å prioritere oppgaver, man får gjort ting, men ikke nødvendigvis det man hadde tenkt.

    Jeg er også avventende til dette med Facebooks filtreringsløsning, og jeg synes du Ida har en god forklaring på hvorfor viktige personer ikke nødvendigvis har viktige ting å si i alle anledninger.

    Et annet tema er å skulle overlate alle epost/kommunikasjons-dataene til Facebook… Jeg er ikke spesielt imponert over personvernpolitikken til Facebook.

    Men når det er sagt, så er det helt klart at overfylte og kaotiske innbokser er et problem som vi må få bedre løsninger på. Men kan vi få en teknisk fiks på hva som er viktig for oss i innboksen? En samtale som var viktig i forrige uke er ikke nødvendigvis like viktig i neste uke.

  12. Begynner selv å bli veldig ambivalent i forhold til nye fmail. På den ene siden ser jeg mulighetene og fordelene det kan ha, på den andre siden er blir personvernsutfordringen stadig større. personvernproblemet dreier seg mer om at Facebook håndterer stadig mer av vår korrespondanse enn hvordan de regulerer og begrenser bruke av den.

    Men det som kanskje utfordrer meg mest er at jeg sitter igjen med inntrykket av at det her sitter ingeniører med overdrevne ambisjoner om å systematisere kaos. Kaos er i mange tilfeller bra! Det er fleksibelt. En fleksibilitet som hjelper oss til å kunne strukturere omgivelsene slik det passer oss. (jeg tror (håper) ikke det fins noe fasitsvar for hvordan alle samtaler bør struktureres. Jeg har selv ulike preferanser fra dag til dag. Jeg foretrekker også en visst form for såkalt rot i mine dialoger. Forskjellene på kanalene gjør i seg selv en grovsortering av dette for meg. Jeg har rimelig grei oversikt selv om jeg fra tid til annen også mister noe fordi samme samtale skjedde i ulike kanaler.
    Som andre har nevnt, det blir fort vel så rotete å samle alt i en tråd knyttet til en og samme person.
    Ønsket om å samle alt syns jeg uansett er en stor utopi. Vi må jo da få med alt fra bloggkommentarer, muntlige samtaler, betydningen av blikk som utveksles mv. Er ikke alt det også relevant om ting først skal sorteres?

    1. På den annen side, kanskje det bare er kaotisk, fordi det er uvant?

      JEg har jo hørt masse folk som også hatet Gmails conversation-visning – fordi det var uvant.

      Det er utorlig hvor fort vi kan vende oss til nye presentasjonsmåter.

      1. Altså, det jeg prøver å si er at dagens kaos (ulike kanaler, sortering på både tema, person, inn- & utboks om hverandre) på mange måter er bra. Her er det rot, javel. Det at vi må bruke tid på å systematiserer og holde oversikt er et pluss! Jeg spør meg om det er slik at vi med fmail (og mye av «løsningene» vi ser fra Google, Apple mv.) får så «gode» løsninger at vi på mange måter mister kontroll fordi det er strømlinjeformet etter gitte preferanser.

        For å ta det litt videre: Det er for mange visjonære ingeniører som prøver å løse konstruerte problemer. Mitt inntrykk er at jo større problem man vil løse (som regel en kombinasjon av reelt og konstruert) og jo mer radikal endring fra det bestående man tilbyr jo større er sannsynligheten for at det vil floppe.
        Nye løsninger flopper kun delvis fordi folk hverken forstår problemet eller løsningen. Vel så viktig er at raske og store endringer som styres ovenfra hverken tar høyde for alt som fungerer ved det etablerte, eller overskuer alle problemene som følger med løsningen de tilbyr. Dette er en naturlig del av menneskelige begrensninger. Slikt vil kun oppdages over tid og gjennom at massene tar nye løsninger i bruk.
        Derfor har jeg langt mer tro på langsomme og små endringer. En bitteliten forbedring har derfor større sannsynlighet for å lykkes en en (tilsynelatende) stor forbedring.

        Min foreløpige konklusjon (uten å ha testet dette) er derfor at utfra det jeg har forstått til nå tror jeg at Zuckerberg og co har tatt munnen for full med denne mail-/meldingsendringen fordi de prøver å endre for mye for raskt.

  13. Mange interessante tanker i diskusjonen her, men føler det er en tendens til å overanalysere.

    Jeg tror det er så enkelt som at for folk flest, altså folk uten noen spesiell teknisk interesse, er det viktigste å få kommunisert smertefritt med den man ønsker, når man ønsker. Teknologien under, det være seg klassisk epost, SMS, lynmelding eller noe annet er mindre viktig.

    Brukere av Facebook har de fleste av sine venner og familie der og FB blir dermed den enkleste «huben» for all ikke-profesjonell kommunikasjon.

    På FB har man bilder og navn lett tilgjengelig. Det er intet behov for å vedlikeholde en egen adresseliste, måtte spørre folk eller huske hva som er (den gjerne kryptiske) epost-adressen deres.

    Personlig bruker jeg sjelden epost lenger til personlig kommunikasjon. Men Outlook brukes på jobb og GMail-innboksen brukes for diverse tjenester som ønsker å kontakte meg (f.eks. «ny efaktura i nettbanken din»).

    Jeg har en søster på 14 som har egen GMail-konto, men som aldri bruker den. Og hvorfor skulle hun? Kommunikasjon med venner og familie skjer via FB og Live Messenger. Som 14-åring har hun få forhold til tjenester som bank, kabel-tv og nettbutikker som ønsker å kontakte henne på epost.

    Jeg tror klassisk epost vil død ut for personlig kommunikasjon. Det vil nok leve mange år til i arbeidslivet på grunn av behovet for en mer formell kommunikasjonsform, men allerede nå ser vi at mange av epostens tidligere funksjoner i bedrifter tas over av f.eks. Yammer og Office Communicator.

    1. Poenget ditt om at folk flest vil gjerne kommunisere så smertefritt som mulig, og at man slipepr å huske nummer og lignende, er kjempeviktig.

      (På den annen side, bruker man Gmail så trenger man heller ikke å huske e-post-adresser, men enig i at det er enda enklere på Facebook).

      Men mye viktigere: greit nok at folk ikke bruker e-post. Men bruker din 14-åring meldinger på Facebook, og chat på Facebook, på samme måte? Hvordan ville hun oppleve at chatten plutselig blir lagret, og det i den samme samtalen som der meldinger kommer?

      Og hvor grunnleggende forskjell er det egentlig mellom «klassisk e-post» og Facebooks tidligere meldingssystem? Man har en mottaker, subject, innhold, og en slags mulighet for vedlegg.
      Mener du også at Facebooks mer klassike meldingselementer vil forsvinne?

      1. Den grunnleggende forskjellen på epost og FBs meldingssystem er kanskje at epost er vidt åpnent både ut og inn, altså man kan motta og sende meldinger til hvem som helst, så lenge man har epostadressen (og knapt nok det, jf. spam). FB er et lukket system for de som er medlem.

        Det er både styrken og svakheten til epost: man kan kontakte hvem som helst, og hvem som helst kan kontakte deg (jf spam igjen).

        Det som er verdt å merke seg er at man kanskje ikke trenger eller ønsker å kontakte eller bli kontaktet av hvem som helst. Så lenge alt av familie og venner er på FB reduseres epost-adressen til et brukernavn man bruker for å logge seg inn der det trengs, samt kanskje motta glemte passord.

        Det skal også legges til at FB ikke er eneste aktør her. Bankene tar i økende grad i bruk innbokser i nettbanken for å gi deg informasjon, og en headhunter kontakter sine potensielle kandidater på LinkedIn. Det er en trend at epostens tidligere kjerneoppgaver spres over ulike spesialiserte tjenester. Det handler om enkelhet, sikkerhet og trygghet.

        Om FBs klassiske meldingselementer vil forsvinne vet jeg ikke, men i så fall ikke av samme grunn som vanlig epost vil «forsvinne».

        Når det gjelder skillet eller mangel på sådan på meldinger og chat er jeg mer usikker. Må nok tenke litt grundigere gjennom :)

  14. God lesning. Jeg tror at vi vil få digitale kanaler peer-to-peer der kommunikasjonsteknologi (sms, chat, epost, voicemail etc) og protokoll er underordnet, men hvor avsender kan tagge/sette prioritet og spesielle handshakes, og mottaker kan filtrere basert på alle nevnte faktorer.

    Som du er inne på åpner det for at jeg slipper gjennom sjefens jobbtaggede lynmeldinger til mobil, mens epost uten mitt forhåndsgenererte handshake ikke slipper gjennom mens jeg er på reise. Ser heller ikke noen grunn til at jeg som avsender ikke skal kunne sette «uarkiverbart» som premiss for en chat.

    Allerede i dag screener jeg gmail’en min på mobilen i farta, men tar meg først tid til å svare når de dumper ned på laptop’en min seinere på dagen. Noen har kalt Facebook for Google-killer’en, jeg er spent på hva som tar knekken på Facebook. :)

  15. Jeg mener at Facebook-løsningen er problematisk. Hvorfor? 1) Man må være medlem; 2) løsningene(e) er proprietære; og 3) meldinger og kontaktlister lagres sentralt.

    FB kan slettes ikke sammenliknes med mail eller SMS: Husk at selv Gmail-brukere kan nås fra hvilken som helst e-post konto. SMS kan sendes til og fra alle GSM-telefoner, uavhengig av operatør og telefon.

    Før vi gir oss ende over av hvor flott FB er, må vi ikke glemme at dette er en kommersiell aktør på det ellers åpne Internet (har statsforvaltningen, NRK og kongehuset glemt dette?). Jeg vet det er vanskelig å akseptere for en 14-åring, men før eller siden går jo FB dukken og da mister man det man idag anser som nødvendig historikk og kontaktinfo. Jeg finner det merkelig at forbrukerne aksepterer det lukkede FB-systemet, og at så få problematiserer den makten og monopolsituasjonen FB besitter.

    Jeg er selvsagt enig i at e-post ikke lengre er topp-moderne, men det er nå engang en åpen standard som gir forbrukerne stor valgfrihet. Og ja, – det trengs helt klart noen nye tanker ang sosiale nettverk, men jeg tror ikke FB er de som kommer med noen betydelige innovasjonene fremover.

    1. En kommentar til punkt 2 og 3:

      At meldinger og kontaktlister lagres sentralt er ikke et grunnleggende skille mellom epost og Facebook. Om man (som veldig mange) bruker f.eks. Hotmail eller GMail, er all historikken likefullt lagret sentralt hos én komersiell aktør, og hvis denne går dukken, går også all din historikk dukken.

      Dersom FB hadde hatt en funksjon for å laste ned alt av meldinger og historikk til egen maskin, ville argumentene 2) og 3) falle bort (og den muligheten har man allerede i FB, men den er primitiv og litt bortgjemt).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s