Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier. Den mest oppdaterte kunnskapen jeg har om temaet, deler jeg i foredrag og kurs.

Foredrag og kurs om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Ja, så har Facebook presentert sitt nye meldingssystem, som vil bli rullet ut de kommende månedene gjennom invitasjoner (og på Twitter er jakten på invitasjoner allerede i gang.. Dette minner litt om Google Wave, gjør det ikke?)

Så, her får du min kortversjon om hva det er, og hva problemene og fordelene er.

Hva er det?

Så først, hva er det? Det er ikke et e-post-system, slik mange trodde. Ikke så rart egentlig – Google gjør en veldig god jobb med sitt epostprodukt Gmail, og å prøve å utfordre dem med et rendyrket epost-system ville vært å utfordre dem på hjemmebane. (Slik MySpace i sin tid gjorde: i et forsøk på å holde på brukerne sine ga de dem e-post i tillegg).

I stedet så forsøker Facebook å samle all kommunikasjonen du har med de du «virkelig bryr deg om», uansett kanal. SMS, e-post, chat og Facebook-meldinger samles alt sammen med en historikk. I Facebooks egne ord:

You decide how you want to talk to your friends: via SMS, chat, email or Messages. They will receive your message through whatever medium or device is convenient for them, and you can both have a conversation in real time.  You shouldn’t have to remember who prefers IM over email or worry about which technology to use.  Simply choose their name and type a message. Les mer

Så nå kan du kommunisere med folk som ikke er på Facebook, også via Facebook. Og om du for eksempel chatter med noen, så kan du bare lukke chatten, for hvis de fortsetter å skrive til deg, så kan det leveres til deg gjennom SMS eller melding eller e-post, avhengig av dine settings (og hvor vedkommende ønsker å kontakte seg, så vidt jeg forsto).

Hva er problemet?

Inntrykket jeg fikk fra presentasjonen er at Facebook har testet systemet internt, og at de har tweaket det til de synes det har fungert. De la også mye vekt på tenåringenes oppførsel, som i stadig mindre grad bruker e-post. «We think this is the way the world is going», sa Zuckerberg.

Man har flere tråder med én person

Zuckerberg sa, «In e-mail, you have multiple threads with one person. But it’s not like that in real life. You just have one thread with each person.» Derfor har Facebook ikke subject lenger, alt som er med én person samles. Problemet er jo at man har jo ulike «tråder» med samme person.

Jeg kan snakke med en venninne om hva vi skal gjøre i kveld og hva vi skal lage til middag, vi kan ha en samtale gående om hvor vi skal dra på ferie neste sommer, vi kan diskutere en link, vi kan fortelle hverandre hvor vi er. Dette er samtaler som løper parallelt, og det er stort sett ikke noe problem. I denne sammehengen er det ikke til hjelp at alt listes opp kronologisk.

At noen er viktig for meg betyr ikke at alt de sier er viktig

Det andre problemet med at alt fra en person legges inn i en tråd, er at det er ikke alt en person sier som er like viktig. Facebooks nye meldingssystem sin store fordel er at det skal kunne la deg filtrere, og si noe om hvilke meldinger som er viktige fra en person, og hvilke som ikke er viktige. Om noen vil si at de er 5 minutter forsinket, så er det viktig at det når meg.

Men hva om den samme personen, som jeg kanskje liker å møte, også hele tiden sender meg linker og meldinger med masse ting jeg ikke er interessert i? Altså, for å bruke eksempelet som noen stilte på presentasjonen, selv om jeg er glad i Mamma, og hun er viktig, så er jeg jo ikke glad i alle e-postene med «funny cat pics»? Det kan bli lettere at viktig informasjon drukner når alle tråder og alle kommunikasjonskanaler kombineres.

Tenåringers oppførsel i dag er ikke nok til å spå om fremtiden

Facebooks COO, Sheryl Sandel, uttalte i juni følgende:

I hate to be the bearer of bad news, but in consumer technology, if you want to know what people like us will do tomorrow, you look at what teenagers are doing today. And the latest figures say that only 11 percent of teenagers e-mail daily. So e-mail — I can’t imagine life without it — is probably going away. So what do teenagers do? They SMS and increasingly, they use social networking.

Jeg er nok helt enig med Sheryl at det kanskje blir stadig færre som bruker e-post som en viktig kanal for å holde kontakten. Det interessante vil jo være hvor mange av disse tenåringene som kommer til å bruke e-post om 10 år, når de har trådd inn i arbeidslivet. Passer chat alltid?

Tenåringene kan chatte for å få privatliv, og det forsvinner nå

Tenåringenes hyppige bruk av chat handler også om privatliv. Har du noen tenåringer som Facebook-venner har du sikkert sett veggposter av typen «Kom på chatten!! Jeg må snakke med deg!». Nettopp chatten har vært en av svært få steder på Facebook hvor kommunikasjonen faktisk er flyktig og har blitt borte etter at man har kommunisert.

Med det nye meldingssystemet så forsvinner nettopp noe av det som kanskje har vært mest appellerende med chat for tenåringene. Hvordan kan du nå vite at noen ikke viser fram meldingen du sendte til han du er forelska i? At de står et annet sted og ler av deg? Eller at det var noen andre som var logget inn, og du ikke har fått sjekket at det var den som virkelig skulle lese det, som var den eneste som fikk lese det?

Mer umiddelbar er ikke nødvendigvis bedre

En annen litt underlig feilslutning som Zuckerberg kom med var, med utgangspunkt i tenåringenes bruk, «we think more people will IM in the future. It’s better, because it’s more immediate and more simple.»

Ut i fra et lignende resonnement så burde jo alle ha sluttet å lese bøker og høre på radio da papiravisene kom. Mer korthugd, mer sanntid (aka «realtime») er jo ikke nødvendigvis bedre – det kommer jo helt ann på hva formålet er. Nettopp fordi IM er mer korthugd og umiddelbart så skjer jo dette selvfølgelig oftere enn kommunikasjon i litt lengre form, men det betyr jo ikke at det er mindre viktig. (Å be om unnskyldning for eksempel er noe jeg mye heller gjør med en god del 1000 tegn til rådighet og god tid til å tenke meg om heller enn å chatte..)

En av de som presenterte det nye meldingssystemet, snakket om sin Bestemor på 90 år som hadde samlet på alle brevene hun fikk da hun datet det som senere ble hennes mann. Og med Facebooks evige kommunikasjonshistorikk, så har nå vår generasjon fått noe tilsvarende. Men er hver eneste setning utvekslet per chat like verdifull som et brev? Dette er ikke et retorisk spørsmål, jeg spør faktisk: om du har 30.000 kommunikasjonsinsidenter, versus 30 brev, blir det like romantisk, å se tilbake på det? Eller er jeg gammeldags nå?

I’m intensely jealous of the next generation who will have something like Facebook for their whole lives. They will have the conversational history with the people in their lives all the way back to the beginning: From «hey nice to meet you» to «do you want to get coffee sometime» to «our kids have soccer practice at 6 pm tonight.» That’s a really cool idea.Les mer

Hva er fordelene?

Slik de argumenterer for det, det jeg bet meg mest merke i, som jeg har lyst til å prøve ut selv:

• Facebook vet mye om hvem du allerede definerer som venner, som viktige. Det kan de bruke til å filtrere alle meldingene som kommer til deg. Dette er noe annet enn å filtrere bort spam, som Zuckerberg sa: «A real person might send you a completely legitimate message, but you might just not care about what they have to say. We can filter that away.» Slike meldinger kommer i en sekundær mappe, som du kan sjekke når du vil. Blir interressant å se om det funker.
• Folk som ikke er på Facebook kan nå også nå alle de som er på Facebook og knapt bruker andre chatklienter og andre e-post-klienter lenger. Det kan jo være ålreit.
• Du kan velge hvilken som helst kommunikasjonskanal, og være sikker på at du når frem. Dette høres vanskelig å få til på en forståelig måte, så gleder meg til å få prøvd det ut.

Det var det. Hva tror du? Hvor tar jeg feil?