Noen tanker om blogging og sponsing jeg ikke fikk sagt på NRK

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten, og den er på mange vis utdatert. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier, og du kan bestille den nyeste, som kom i 2015.

Bestill bok om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Klipp på bildet for å se video fra FBI
Klipp på bildet for å se video fra FBI

Det er kanskje fordi jeg ikke har noen TV selv at jeg glemmer så fort hvor korthugd medium TV tross alt er!

NRK FBI hadde i kveld onsdag 16. februar en spesial om sosiale medier der også jeg deltok. Jeg har ikke sett programmet selv enda, men jeg som vanlig så hadde jeg mer på hjertet (jeg er ikke egentlig så flink til å lukke munnen).

Men det privilegiet jeg har som blogger er jo at jeg kan legge det her!

Sponsing og blogging er et vanskelig spørsmål.

Bloggerne blir ofte sammenlignet med aviser og andre journalistiske medier, fordi de etterhvert har fått et ganske stort publikum. Men tekstreklame er ikke forbudt ved lov, men en del av pressens etiske rammeverk. Og det er jo noe pressen har gått med på nettopp for å beholde en del av sine privilegierer: mindre regulering gjennom rettsvesenet i bytte mot selvregulering.

Derfor har man også en ansvarlig redaktør, og de fleste journalister har jo gjennom utdanning eller yrkeslivet også blitt opplært og ikke minst oppdratt til å følge disse etiske retningslinjene.

Om man ser på begrunnelsen for PFUs etiske retningslinjer knyttet til  tekstreklame:

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Spørsmålet er da, er en bloggers troverdighet avhengig av at de ikke lar seg sponse? Joda, men på den annen side, trenger en blogger å bry seg om at de er troverdige? Det er selvsagt et ideal, akkurat som det er et ideal ellers her i verden å være høflig og snill og grei og ærlig og redelig, men de har ikke på samme måten som pressen noe som skulle forplikte dem til å være ærlige og rederlige..

Bloggplakaten var et forsøk på dette, men hva skal motivere en blogger gidde å følge bloggplakaten, hvis det er penger å tjene på å ikke følge den? Det måtte i så fall være i frykt for at bloggingen skulle bli lovregulert og slik sponsing ble ulovlig, men det har jeg vanskelig for å se for meg.

Jeg tror rett og slett at det er så lett å bli blogger, og at bloggerne er så ulike, at de ikke har noen oppfatning av seg selv som en gruppe på en måte som gjør at de kan slutte seg opp om felles retningslinjer. Det betyr jo ikke at jeg synes sånn sposning er helt uproblematisk. Jo mer ærlighet, jo bedre. Mitt råd ville vært å oppgi når man har fått noe gratis, eller om man har blitt betalt for å omtale et produkt.

Samtidig skal vi ikke undervurdere mediekompetansen til landets unge tenåringer. Selv om en blogg er underholdende så tar de ikke alt som står der for god fisk. Det er akkurat som at folk som har stor glede av å lese Se&Hør ikke dermed trenger å tro at alt som står der er sant..

..men det er altså slikt som jeg ikke klarte å lite av meg da jeg var på FBI :)

11 kommentarer om “Noen tanker om blogging og sponsing jeg ikke fikk sagt på NRK

  1. Du er ikke så dum du egentlig :)
    Glupe svar og gode kommentarer i alle tre NRK sendinger. Stå på!
    Spår en stor framtid for deg innen media!

    V.

  2. Jeg så jo nrk-programmet og la spesielt merke hun blonde jenta som tjente 100 000 kr i måneden. Jeg har ikke fått postkassen fylt av vareprøver, men et forlag har vært så snill å sende meg et par bøker. Det er min inntekt i løpet av et par, tre år som amatørblogger.

    Jeg har skrevet om én bok, og forlaget har lenket til min bokomtale. Det ble jeg litt stolt av. Jeg skulle kanskje nevnt at denne boka hadde jeg fått og det var en av grunnene til at jeg skrev om den?

    Nå mener jeg jo at på min blogg bestemmer jeg hva som skal stå, og det er hovedgrunnen til at jeg synes det artig å ha en blogg. Så derfor syns jeg lite om folk som skal bestemme over andres tekster. Jeg venter i alle fall til kontoen renner over av penger før jeg problematiser bloggingen mer.

    1. Egentlig ganske enig med deg – det er så mange nyanser her, så mange ulike bloggere, så mange ulike scenarioer, at det blir vanskelig å få til en slags bloggplakat som dekker alt sammen. Det handler i bunn og grunn om sunn fornuft.

      Vær Varsom-plakaten fungerer for pressen, for da skal jo Pressens Faglige Utvalg (PFU) tross alt vurdere det hvis noen mener det har blitt gjort et overtramp, og så kommer det en uttalelse.

      Men hvem skulle sittet i et slags «Bloggernes Faglige Utvalg»..?

  3. Det er vel vanlig å prøve å forstå det nye med det gamle. En blogger med flere lesere en en lokalavis, vil lett sammenlignes med en lokalavis, og mange mener at det er riktig å ta i bruk avisreglene.

    Det er folk som vil bestemme over ander, og mange mener de har de riktige meningene. Jeg hører til siste kategori. :) Jeg er glad for at kardemommeloven og sunn fornuft holder som bloggplakat inntil videre.

  4. Det var litt rart å se deg på NRK og snakke om og ta avstand fra netthets og nettmobbing med tanke på all den surmagede hetsen du serverte ovenfor en it’s learning ansatt i forbindelse med NKUL. Greit nok å kritisere it’s learning som selskap og produkt, men personhetsen over den ansatte var langt over streken. Kanskje på tide å slette noen av kommentarene på bloggen din?

    1. Hei!

      Jeg er helt enig i at blogposten jeg skrev om It’s:learning ble hets – og det er noe jeg har angret på og beklaget i ettertid. Jeg mente ikke å henge ut en enkeltperson, men i praksis var det det jeg gjorde, og derfor har jeg fjernet bildet av vedkommende i ettertid.

      Ettersom bildet fra blogposten er fjernet, er det ikke lenger klart hvem det var snakk om, og det meste i den diskusjonen handlet om It’s:learning som selskap og forretningsmodellen deres.

      Men si gjerne i fra om det er konkrete kommentarer på det innlegget som du mener jeg bør slette!

      1. Nå ble jeg skuffa. Inviter du anonyme X til å sensurere bloggen din?

        Du trenger i ikke mange klikk for å finne ut hvem jeg er.

      2. 230m20: Jeg ber om å få X sine synspunkter om det er konkrete kommentarer vedkommende mener er over streken – om de faktisk er over streken, er det jo jeg som eier blogposten som avgjør. Den aktuelle blogposten har over 100 kommentarer såvidt jeg husker, og derfor kan det være greit å få det påpekt.

        Derfor ser jeg ikke på det som at X i så fall ville sensurert bloggen. Det er alltid en avveining når man moderer et kommentarfelt å finne balansen mellom ytringsfrihet og hensynet til enkeltmennesker.

  5. Godt svar. Jeg husker den blogg-diskusjonen. Den ble lang og til tider het. Nei, jeg er ikke redd for at du ikke kan svare for deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s