Ida Aalen

Oppdatering

Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten, og den er på mange vis utdatert. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier, og du kan bestille den nyeste, som kom i 2015.

Bestill bok om sosiale medier

Den opprinnelige blogposten

Det er kanskje fordi jeg ikke har noen TV selv at jeg glemmer så fort hvor korthugd medium TV tross alt er!

NRK FBI hadde i kveld onsdag 16. februar en spesial om sosiale medier der også jeg deltok. Jeg har ikke sett programmet selv enda, men jeg som vanlig så hadde jeg mer på hjertet (jeg er ikke egentlig så flink til å lukke munnen).

Men det privilegiet jeg har som blogger er jo at jeg kan legge det her!

Sponsing og blogging er et vanskelig spørsmål.

Bloggerne blir ofte sammenlignet med aviser og andre journalistiske medier, fordi de etterhvert har fått et ganske stort publikum. Men tekstreklame er ikke forbudt ved lov, men en del av pressens etiske rammeverk. Og det er jo noe pressen har gått med på nettopp for å beholde en del av sine privilegierer: mindre regulering gjennom rettsvesenet i bytte mot selvregulering.

Derfor har man også en ansvarlig redaktør, og de fleste journalister har jo gjennom utdanning eller yrkeslivet også blitt opplært og ikke minst oppdratt til å følge disse etiske retningslinjene.

Om man ser på begrunnelsen for PFUs etiske retningslinjer knyttet til  tekstreklame:

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Spørsmålet er da, er en bloggers troverdighet avhengig av at de ikke lar seg sponse? Joda, men på den annen side, trenger en blogger å bry seg om at de er troverdige? Det er selvsagt et ideal, akkurat som det er et ideal ellers her i verden å være høflig og snill og grei og ærlig og redelig, men de har ikke på samme måten som pressen noe som skulle forplikte dem til å være ærlige og rederlige..

Bloggplakaten var et forsøk på dette, men hva skal motivere en blogger gidde å følge bloggplakaten, hvis det er penger å tjene på å ikke følge den? Det måtte i så fall være i frykt for at bloggingen skulle bli lovregulert og slik sponsing ble ulovlig, men det har jeg vanskelig for å se for meg.

Jeg tror rett og slett at det er så lett å bli blogger, og at bloggerne er så ulike, at de ikke har noen oppfatning av seg selv som en gruppe på en måte som gjør at de kan slutte seg opp om felles retningslinjer. Det betyr jo ikke at jeg synes sånn sposning er helt uproblematisk. Jo mer ærlighet, jo bedre. Mitt råd ville vært å oppgi når man har fått noe gratis, eller om man har blitt betalt for å omtale et produkt.

Samtidig skal vi ikke undervurdere mediekompetansen til landets unge tenåringer. Selv om en blogg er underholdende så tar de ikke alt som står der for god fisk. Det er akkurat som at folk som har stor glede av å lese Se&Hør ikke dermed trenger å tro at alt som står der er sant..

..men det er altså slikt som jeg ikke klarte å lite av meg da jeg var på FBI :)